Som en fortsettelse på forrige innlegg tar jeg for meg litt mer av Kirsten Leikny Femundsendens omtrentlige omgang med sin egen sak. Sitatene fra Femundsenden er hentet fra dette innlegget på facebook, om ikke annet er opgitt.
«INNBRUDD AV POLITIET I ORKANGER
Det gjør meg derfor både fortvilet og rasende, når den norske stat, tillater at Nav kan holde på slik, mens jeg mottar brev fra politiet og det norske rettsvesen om at jeg skal fravike eiendommer. Jeg mottok et brev fra politiet i Orkanger om at de har vært å brutt seg inn i et hus jeg har, skiftet lås og spikret igjen dører. Så fort jeg får anledning skal jeg dit å dokumentere innbruddene med bilder. Det viste seg at namsfullmektigene i Orkanger, hadde sendt meg to brev, som jeg altså ikke fikk før etter at de hadde brutt seg inn. Jeg minner om at jeg bor isolert på en hytte og får hentet post maksimum en gang pr måned! Jeg har i brev av 25.07.2013 inngående informert om min situasjon.
For det første er det rent faktisk ikke innbrudd når politiet tar seg inn som følge av kjennelse om tvangsfravikelse. Det er et lovlig inngrep, som EMD tillater. EMD tillater nemlig inngripen i privatlivet som følge av lov og dom.
Hadde ikke politiet hatt lov og dom er det rett at det hadde vært rettsstridig. Men her skriver Femundsenden selv at de hadde kjennelse om tvangsfravikelse. At hun ikke henter posten er hennes risiko. En tvangssalgssak kommer ikke som lyn fra blå himmel; før saken går til tvangssalg har man mottatt en del brev om at det er et aktuelt virkemiddel – og før man går til tvangsfravikelse, vil nødvendigvis kreditor ha forsøkt å komme i kontakt med den det gjelder.
Så det er ikke snakk om at Femundsenden ikke har lest posten på en måned. Det er snakk om at hun over tid ikke har vist vilje til å snakke med kreditorer! Det får konsekvenser, for uansett hva Femundsenden later til å tro har også kreditorer et vern, selv under EMK!
MØTE I RETTEN FØR DOM OM FRAVIKELSE
Det neste er at jeg er blitt informert om at det er slik at jeg som huseier, skulle vært innkalt til retten for et møte, slik at jeg kunne få uttalt meg FØR dom skulle avsies. Det er altså gjort en saksbehandlingsfeil både i Sør-Trøndelag, Kongsberg, og Hedmark. Dette burde for det første retten vite, og for det andre, de advokatene jeg har hatt kontakt med. Dette betyr at jeg også er ført bak lyset av advokater, norske domstoler og politiet!
Dette er standardfrasen til Marius Reikerås: Man har rett på muntlige forhandlinger. Til det er svaret at, nei, det har man ikke krav på. Det fremkommer blant annet av Sagvolden v. Norway, der EMD sier at en skriftlig tvangssalgsprosess kan være legitimt. Videre er det ikke tvangssalget som skal bestrides – det er kravet som fører til tvangssalg. Ser man kreditorer i de ulike sakene, er det kemneren, Ørland sparebank, og kredittkortselskap.
Jeg har ikke sett Femundsenden bestride disse kravene. Det er kanskje fordi hun faktisk lånte penger hos banken for å kjøpe eiendommene, og tok opp kredittkortlån for å finansiere eget forbruk? Kort sagt er jo konsekvensen av å ikke betale gjeld nettopp muligheten for tvangssalg, spesielt for lån opptatt med pant i fast eiendom!
KRENKELSER
Nevner også kort at det er mye å ta tak i vedrørende min yrkesskadesak. Det er den ene krenkelsen av menneskerettigheter etter den andre. Minner om at jeg ikke har hatt noen penger å leve for i 9 måneder, – altså drapsforsøk fra Nav!
Nå begynner det å bli interessant, Femundsenden! For Femundsenden saksøkte NAV og KLP for manglende erstatning etter en yrkesskade som skal ha skjedd i 2006, i 2010. Denne saken tapte Femundsenden, i alle instanser. Enkelte av beregningene hun har gjort er også feilaktige. F.eks. overser Femundsenden at det finnes beløpsgrenser for hva som skal regnes med som grunnlag. Hun summerer kreti og pleti, uten å ta hensyn til avkortninger ved flere typer stønad. Slik er ikke regelverket utformet, og summen hun kommer opp med er derfor et fantasitall uten rot i virkeligheten.
Hun hadde også en runde i trygderetten med saken sin, og fra behandlingen der kan man lese følgende:
Klageinstansen har i oversendinga særleg grunngjeve avslag med at vilkåra i folketrygdlova § 12-5 ikkje er oppfylt. Det vert vist til at Ap nektar å underkaste seg nyare medisinsk undersøking (på St. Olavs hospital), og at dette samt at Ap nektar å delta i arbeidsretta tiltak gjer at det ikkje er grunnlag for å konkludere med at det ikkje er «åpenbare grunner [som] tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige», i tråd med lovkravet.
Utifra det jeg kan finne er det rimemlig å anta at Ap er Femundsenden. Det stemmer med det hun selv har skrevet tidvis: hun har ikke forsøkt å samarbeide med NAV. Hun har motsatt seg undersøkelser og tiltak. Da er det ikke veldig rart at man ikke får noe tilbake fra NAV. Det sagt: er man i en nødsituasjon kan man be om sosialhjelp. Jeg har ikke registrert at Femundsenden har opplyst noe i den retning. Om hun ikke gjorde det, og befant seg i den situasjonen hun hevder, så har hun åpenbart ikke forsøkt å samarbeide med NAV!
Sakskomplekset rundt yrkesskaden har forøvrig vært behandlet i Høyesteretts ankeutvalg (HR-2012-1401-U), der anken ble avvist.
Forøvrig er det verdt å merke seg at et krav mot en tredjepart ikke fritar en selv for andre krav, og i den situasjonen Femundsenden var, med manglende inntekt, ville et ikke unaturlig tiltak være en viss dialog med kreditorer, med tanke på å få til en avtale. Å ta opp kredittkort og forbruksgjeld, slik grunnboksutskriten antyder at Femundsenden nok må ha gjort, fremstår ikke som spesielt klokt.
Strømmen ble stengt hjemme i mars 2011 og jeg måtte derfor flytte fra hjemmet mitt til en hytte. Her har jeg vært isolert fra omverdenen og innesnødd i ukesvis, vannet var frosset i lange perioder sist vinter, nå stenges snart strømmen også her, da jeg ikke har tilstrekkelig med penger. Alderspensjonen jeg nå fikk innvilget viser seg å bli så mye belastet med tvangstrekk, at jeg fortsatt ikke har til de daglige utgiftene. Men jeg slipper heldigvis å sulte mer, – håper jeg da. Alle sier at jeg ikke skal trekkes mer enn at jeg har å leve for, men da har ikke disse menneskene vært uten penger i hele ni måneder på forhånd!
Jeg er fullstendig enig i at staten bør tilby ordninger som sikrer livsopphold. Men Femundsenden var faktisk i den situasjonen at hun har flere eiendommer, herunder fritidseiendommer, med høy gjeld. Er det statens ansvar å sørge for at hun kan beholde samtlige eiendommer? Jeg syns ikke det. Jeg innser jo for all del at det fort kan være vanskelig å kvitte seg med eiendommer, men samtidig har man jo alltids litt ansvar for sitt eget liv…? Det fremstår som Femundsenden har inntatt en uforsonlig holdning om at NAV og KLP tar feil – og hun har rett. Selv i møte med flere rettsinstanser tviholder hun på dette dogmatiske synet.
Merk at den samme Femundsenden er opptatt av å sparke nedover, mot dem som er svakere enn henne – samtidig som hun mener staten skal finansiere fritidseiendommer for henne. Det er usmaklig for å si det pent!
Dette er rasistisk grums, Femundsenden. Uten det hadde du fremstått ganske så mye mer sympatisk, i det minste. For det Femundsenden forventer i sine egne saker er at andre skal betale hennes forbruk og gjeld!
ER DETTE RETT OG RIMELIG I VELFERDSSTATEN?
Staten svindler meg for stønader og setter så i gang tvangstrekk når jeg ikke har midler til å gjøre opp for meg. Er det bare jeg som synes dette er uakseptabelt grovt?
Kjære Kirsten. Det foreligger minst fem dommer på at du ikke har krav på det du hevder å ha krav på. Flere av utregningene du har presentert tar ikke høyde for maksimalbeløp som er nedskrevet i lover og forskrifter. Så det er du som tar feil, ikke staten.
For å sitere en vurdering gjort av en overlege:
Attføring er ikke forsøkt, og det foreligger etter mitt skjønn i denne saken intet grunnlag for å fravike kravet til attføring, så som søkeren er en meget vel utdannet og kvalifisert person med tanke på utnyttelse av arbeidsevne i ulike situasjoner, som også fremgår av vedlagte arbeidsevnevurdering.
Hentet fra Frostating lagmannsretts dom, lenket til under.
Og flertallet av dommere i samme sak skriver følgende i dommen:
For å vurdere om attføring er mulig vil det vanligvis være påkrevet med en arbeidsevnevurdering i samråd med NAV. Alle som har fått sin inntektsevne redusert har plikt til å medvirke til en slik vurdering. Det er således ikke opp til hver enkelt arbeidstaker å ta standpunkt til hva som kan være aktuelle attføringstiltak.
Og leser man trygderettens dom, også lenket til under, ser man at allerede her har Femundsenden begynt med sine underlige krav. De dveler rett nok ikke nærmere ved kravene hun fremsetter, men nevner de i forbifarten:
Det er frå Aps/Bs side mellom mykje anna lagt fram ei rekke skriv med omfattande vedlegg og utrekningar vedrørande erstatningsansvar for ei rekke myndigheitspersonar og institusjonar i Noreg (mellom anna NAV). Retten kan ikkje slik saka er lagt fram sjå at det er grunnlag for nokon av desse krava, men dette er uansett utanføre Trygderettens kompetanse å vurdere. Eit slikt søksmål om erstatning må ordinært fremjast for tingretten i separat sak. Trygderetten kommenterer difor ikkje dette nærare.
I klartekst: kravene har ikke rot i virkeligheten, og trygderetten er uansett feil instans for å vurdere kravene.
Videre kommer det frem at hun var sykemeldt for lumbago et par år i forveien, med et lignende smertebilde som det hun oppgir som grunn for yrkesskadeerstatningen.
Kort sagt har Femundsenden tapt disse sakene også.
Jeg siterer følgende fra en kjent advokat:
«Det er på det rene at Norge etter at krenkelse er konstatert, ikke bare plikter å avslutte en vedvarende menneskerettskrenkelse, men også å reparere følgene av krenkelsen så langt som mulig, jf. Rt. 2010 side 396 avsnitt 25 med ytterligere henvisninger.»
Sitatet kommer ikke fra en kjent advokat. Det kommer fra en lettere obskur eks-advokat, nemlig Marius Reikerås. Det er forsåvidt irrelevant, for det er i det vesentlige korrekt. Nå begrenser jo EMD seg stortsett til å fastsette en erstatning, og forventer at staten legger om kursen der den har blitt dømt.
Men i saken til Femundsenden er det ikke konstantert noe slikt brudd på EMK. Tvert imot har saken vært gjennom omfattende behandling i mange rettsinstanser, opptil flere ganger. Dommene er ofte grundige, og avviser stortsett argumentasjonen til Femundsenden. Dersom hun lurer på hvorfor hun ikke har fått det hun mener å ha krav på, bør hun muligens lese gjennom dommene en gang til – for det står forklart i detalj der.
Om du er uenig i realitetene, så bør du påpeke hvilke realiter du er uenig i. Det går an å diskutere på konstruktivt vis. Men at du konstanterer at dommere er korrupt er på ingen måte spesielt konstruktivt, all den tid det for oss som gidder lese fremstår som mer eller mindre åpenbart at alt er selvpåført.
AVSLUTTNING
Jeg ber nå om at samtlige dommer vedrørende kravene fra Ørland Sparebank og andre kreditorer annulleres og at alle krav stanses. Jeg har nemlig midler, rikelig også, til å gjøre opp for meg, den dagen Nav og Klp betaler meg det jeg rettmessig har krav på. Husk: Jeg har aldri bedt om mer enn det jeg skal ha, men heller ikke mindre!
Det foreligger utallige dommer på at du har fått det du har krav på. Så hvorfor skal kreditorene dine måtte lide for dine vrangforestillinger, Kirsten? Det foreligger rettskraftige dommer på at NAV og KLP har gitt deg det du har krav på! Du, som alle andre må forholde deg til at rettskraftige dommer er siste ord i en sak.
Om kreditorene dine skulle akseptere tapet, vil det si at banken må ta en høyere pris fra andre. Om kommunen skal akseptere at du ikke betaler avgiftene betyr det høyere avgifter for oss andre. Om strømlevrandøren skal akseptere at du ikke betaler betyr det høyere utgifter for oss andre. Kort sagt – du forventer at resten av samfunnet skal sette sin eiendomsrett til side, og la din snike i køen.
Slik fungerer det ikke. Når du låner penger inngår du en avtale om å betale det tilbake. Om du ikke greier det, må du ta kontakt med kreditor, og be om å få en ordning. Eller, i ytterste konsekvens, frivillig selge eiendom for å betale gjeld. Hadde Kirsten solgt en del av eiendommene hadde hun fått høyere pris for de, og det er ikke utenkelig at hun kunne beholdt en eller flere av de.
Men ved tvangssalgsprosessen, og å i tillegg skremme bort kjøpere, har Femundsenden sikret seg lavest mulig pris, slik at hun sitter igjen med restgjeld!
For de interesserte, så er her en liste over det jeg har lest gjennom:
- Følgende omhandler trygdesaken mot NAV og KLP:
- Følgende omhandler tvangssalgene:
Som man ser har sakene til Femundsenden hatt en omfattende behandling i rettsvesenet, i mange ulike instanser, både geografisk og hierarkisk. At hun fortsatt ikke vil akseptere at disse er rettskraftige endrer ikke det faktum at de er rettskraftige – og hun fikk ikke medhold.
Felles for disse er også at klageadgangen til EMD er stengt. Der kan man i alminnelighet klage inntil seks måneder etter behandlingen i det nasjonale rettsvesenets høyeste intstitusjon. Det er årevis siden den fristen gikk ut – uten at jeg har registrert at Femundsenden har fremmet slik klage. En slik klage er heller ikke en anke, slik enkelte ser ut til å mene. Det er en påstand om at staten har krenket menneskerettene – ikke en anke over selve saken. Det materielle i saken blir typisk ikke prøvd av EMD; kun prosessen.
Ad hominem? 