Faglegheit og vitenskap i altieland

Det vil gjerne sjokkere Rune at statististikk er eit eige fagfelt. I det siste har Fardal egla seg inn på det, ved å repetere ein spørjeundersøkelse som UiB gjorde i befolkinga. Grunnen til at Fardal vil repetere den er at UiB kom til at folk hadde tillit til barnevernet – og det kan jo ikkje stemme med Fardal sitt verdsbilete.

Han postar spørjeundersøkjinga på sin eigen facebookvegg, og på grupper som «Barnevernet vil vi ha helt fjernet».

Problemet er at det er ikkje eit representativt utval Fardal når. Han når dei som allereie hater barnevernet. Resultatet av spørjeundersøkelsen er gitt av kven han spør. I tillegg har Rune sjølvsagt endra litt på spørsmåla, som han ikkje meinte var gode. UiB har antakeleg køyrt ein del rundar på spørsmåla, for å sørge for at dei ikkje legg føringer på svara. Det drit Fardal i, for han meiner dei ikkje var gode nok.

For at ein slik undersøkelse skal ha ein verdi må spørsmåla stillast til eit representativt grunnlag av befolkinga. Det finst statistiske metodar for å berekne kor stort eit slikt utval bør vere, avhengig av konfidensintervallet du vil ha i svaret. Det finst metodar for å sørge for at utvalet vert så gjennomsnittleg som råd og. Men det bryr ikkje Fardal seg om.

Dette avslørar Rune Fardal totalt. Han bryr seg ikkje om kva som er rett; han har rett. Tidlegare har han køyrt hart på det han kallar manglande faglegheit hjå barnevern og folk som jobbar på feltet. Her oppviser Rune Fardal totalt manglande faglegheit innan statistikk. Det har han forsåvidt oppvist før og…

Det er tydeleg at for Fardal er det ikkje viktig kva som er rett og galt, eller kva som er vitenskap. Det som er viktig er at mannen i kvit frakk har rett. At han vil gjere seg sjølv til latter om han tek opp tala han får i akademiske samanhenger ser ikkje ut til å plage.

Miljøet rundt han er i ferd med å verte eit stadig meir lukka ekkokammer, der kritiske røyster vert systematisk fjerna, og kun hyllest av det rådande verdsbiletet får stå. Det er det motsette av vitenskapen, det er det motsette av det Rune Fardal påstår han representerer. Men det bør vere tydeleg for alle at det er eit miljø utan aksept for kritikk eller korreksjon. Dette er cargo cult science. Og det fører ikkje til auka gjennomslag for Rune.

Barnevernet og antall dødsfall.

Barnefjern.org skriver om dødsfall i barnevernet. Det er et par problemer med omtalen. De viser til at i perioden 1990-2001 døde 702 personer som var eller er i tiltak.

Problemet er at barnevernet griper inn i saker der man kan forvente høyere dødelighet. Det kan f.eks. være barn og unge med alvorlige psykiske problemer, rusbruk og lignende.

Anne Sunde: “Der dør flere barn hvert år under BVs varetekt enn det gjorde på Utøya 22. juli. Tragedien på Utøya fikk store oppslag og ble kalt det verste som har skjedd siden 1940. Barna som lider brå død som følge av selvmord, overdose eller neglisjering av alvorlig sykdom, nevnes ikke med et ord noen steder”

Jeg er enig i at det bør løftes fram. Men for å få en fruktbar diskusjon bør man ha forståelse av statistikk, og man bør gå gjennom dødsfallene, og se om det er på grunn av, eller på tross av, barnevernets inngripen at dødsfallene skjer. En tenkelig hypotese er at BV i en del tilfeller griper for sent inn, og derfor ikke greier å forhindre dødsfall.

I et tenkt tilfelle med rusbruk, der barnevernet først kommer inn etter at det har eskalert til det punktet at det i stor grad går utover hverdagen, er det ikke urimelig å anta at dødsfallet kommer på tross av barnevernets innblanding.

Å ensidig dra frem et tall slik barnevernsmotstanderene gjør forteller oss derimot ingenting.

I samme bane vil sikkert dødeligheten blant pasientene på kreftavdelingen på et sykehus være langt høyere enn dødeligheten i befolkningen ellers. Men det vil ikke si at kreftbehandlingen ikke fungerer! For å få et meningsfyllt svar må man se på hvordan pasientene hadde komt ut med behandling vs. uten behandling!

Kort sagt er det barnefjern.org drar frem verdiløst, fordi det ikke gir kontekst, og heller ikke ser på årsaken til at tallene er som de er.

Samtidig vil seriøs forskning på temaet interessere meg, og om det ikke er gjort er det definitivt et tema som bør forskes på, for å gi BV grunnlag for forbedring.

Damman må lære seg statistikk.

Turid Heidi Damman har et underholdende innlegg i dag. Tittelen er enkelt og greit «Hva pressen ikke «vil» skrive om».

Hvor skal man begynne, Damman?

For det første er ikke domstolsadministrasjonen ansvarlige for lovverk eller faktiske dommer. De er ansvarlige for rammeverket – at dommere får lønn, blir ansatt, har papir i printeren, at sekretærer er tilgjengelige, og alt det kjedelige rundt domstolen. Selve domstolen – og dommeren – er som kjent uavhengig i sin utøvelse av embedet, og skal dømme ut fra lovverket. At man har tapt en sak har altså ingenting med Domstolsadministrasjonen å gjøre.

DA er heller ikke klageinstans for feil i dommer og lignende. Det må gjøres gjennom anke.

For det andre så forstår ikke Damman forskjellen på statistikk og anekdoter. At hundre personer er misfornøyde med rettsvesenet er ikke det samme som at nordmenn generelt har lav tillit til rettsvesenet. Selvrapportering om tilliten til domstolene, basert på taperene i rettssalen vil aldri være representativt.

Så Damman, gjør deg selv en tjeneste. Slett innlegget. For det der blir rett og slett for dumt.