Kategoriarkiv: Rune Fardal

Faglegheit og vitenskap i altieland

Det vil gjerne sjokkere Rune at statististikk er eit eige fagfelt. I det siste har Fardal egla seg inn på det, ved å repetere ein spørjeundersøkelse som UiB gjorde i befolkinga. Grunnen til at Fardal vil repetere den er at UiB kom til at folk hadde tillit til barnevernet – og det kan jo ikkje stemme med Fardal sitt verdsbilete.

Han postar spørjeundersøkjinga på sin eigen facebookvegg, og på grupper som «Barnevernet vil vi ha helt fjernet».

Problemet er at det er ikkje eit representativt utval Fardal når. Han når dei som allereie hater barnevernet. Resultatet av spørjeundersøkelsen er gitt av kven han spør. I tillegg har Rune sjølvsagt endra litt på spørsmåla, som han ikkje meinte var gode. UiB har antakeleg køyrt ein del rundar på spørsmåla, for å sørge for at dei ikkje legg føringer på svara. Det drit Fardal i, for han meiner dei ikkje var gode nok.

For at ein slik undersøkelse skal ha ein verdi må spørsmåla stillast til eit representativt grunnlag av befolkinga. Det finst statistiske metodar for å berekne kor stort eit slikt utval bør vere, avhengig av konfidensintervallet du vil ha i svaret. Det finst metodar for å sørge for at utvalet vert så gjennomsnittleg som råd og. Men det bryr ikkje Fardal seg om.

Dette avslørar Rune Fardal totalt. Han bryr seg ikkje om kva som er rett; han har rett. Tidlegare har han køyrt hart på det han kallar manglande faglegheit hjå barnevern og folk som jobbar på feltet. Her oppviser Rune Fardal totalt manglande faglegheit innan statistikk. Det har han forsåvidt oppvist før og

Det er tydeleg at for Fardal er det ikkje viktig kva som er rett og galt, eller kva som er vitenskap. Det som er viktig er at mannen i kvit frakk har rett. At han vil gjere seg sjølv til latter om han tek opp tala han får i akademiske samanhenger ser ikkje ut til å plage.

Miljøet rundt han er i ferd med å verte eit stadig meir lukka ekkokammer, der kritiske røyster vert systematisk fjerna, og kun hyllest av det rådande verdsbiletet får stå. Det er det motsette av vitenskapen, det er det motsette av det Rune Fardal påstår han representerer. Men det bør vere tydeleg for alle at det er eit miljø utan aksept for kritikk eller korreksjon. Dette er cargo cult science. Og det fører ikkje til auka gjennomslag for Rune.

Hater Rune Fardal brått Israel, eller er det bare vanskelig å velge venner?

Rune Fardal deler en video fra Robert D. Steele.

Hvem er så denne Steele?

Han er del av det samme, svært konspiratoriske, nettverket som Rune Fardal – ITNJ, som jeg har skrevet om tidligere.

Det Rune Fardal ikke nevner er at Steele faller i den klassiske anti-jødiske konspirasjonsleiren, med boktitler som China Wuhan Coronavirus: Counterintelligence Appraisal – A Zionist Bio-War False Flag Attack?, eller hva med TRUMP PEACE PLAN: Sheer Genius — Israel Gone by 2022 (Trump Revolution Book 48)? Begge disse har åpenbart en sterkt antijødisk slagside. Omtalen av boken er ikke mindre ekstrem:

Our President knows full well that the Zionists were responsible for 9/11, with planning beginning in 1988 when the Twin Towers were declared a hazard that must be manually dismantled by 2007.

Our President is also fully familiar with the Mossad pedophilia entrapment and blackmail rings used to control US politicians, judges, prosecutors, media voices, and celebrities.

It is a huge mistake to react to the President’s notional peace plan as if it were real, or in isolation from the looming demise of Zionism. 9/11 and pedophilia disclosures are going to make every Jew in America immediately denounce Zionism and call for the eradication of every organization representing Zionism.
[…]
President Trump will continue to do theatrics with the Zionists until they are such an obvious political liability within the USA that he is able to dump them. The Democratic candidates for the presidency are rejecting Zionist money and keeping Jewish voters – this is a message President Trump needs to hear more directly from every leader desiring Middle East peace.

Dette er kjent antijødisk tankegods. De onde zionistene står bak det meste som er galt i verden. At Robert D. Steele er så høyreekstrem overrasker desverre ikke. Det som overrasker meg, er derimot at Rune Fardal, som er medlem av det suverent mest israelsvennlige partiet, Partiet de kristne, velger å støtte ITNJ og Steele. Rune Fardal har gjentatte ganger sitert MIFF, og henvist til Israels (påståtte) rett til å forsvare seg.

Nå mener jeg det er viktig å skille mellom jøder og staten Israel. Å kritisere Israel er stortsett uproblematisk – men det er ikke det Steele gjør. Steele anklager jøder, og staten Israel, for å stå bak terrorangrepet 11. september. Steele anklager jøder for å stå bak korona-viruset. Og mange andre saker:

The Zionist end-game that the US neo-conservatives are support calls for the introduction of 150,000 US troops into Syria. If that happens, our President will lose his base – the Alt-Right is furious over the missile attack.

Vet Rune Fardal hva slags ekstremisme han støtter her? Hvordan faller dette sammen med støtten han – og partiet – viser til staten Israel? Dette er klassisk anti-jødiske konspirasjonsteorier, spredd av Rune Fardal, medlem av PDK og selverklært Israelsvenn.

Jeg gjentar det jeg har sagt tidligere. Rune Fardal sprer konspirasjonsteorier, uten realitetsorientering. Han deler tankegods med et bekmørkt, høyreekstremt konspirasjonsmiljø. Han forholder seg ikke til verden, han forholder seg utelukkende til hvordan han tror verden ser ut – og er ikke åpen for korreksjoner.

Rune Fardal avviser det han foraktsfullt kaller MSM. Kanskje han ikke burde det. Kanskje er det ikke MSM som er problemet, men at Rune Fardal er ute av stand til å ta imot korreksjoner?

Rune Fardals økonomiske rot.

Rune Fardal ved Familiekanalen har fått avslag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet på grasrotandelen fra Norsk Tipping — og det skulle bare mangle.

Grunnlaget tilsynet anfører er to ting:

  • Virksomheten fremstår ikke som klart lokal eller regional, men har et landsdekkende preg.
  • Familiekanalen bærer preg av å dekke privatøkonomiske omkostninger

De har selvsagt rett, på begge punkter. For å slå fast at Fardal hadde landsdekkende aktivitet, bør det være tilstrekkelig å minne om at han endret navnet på facebooksiden fra Family Channel – Focus on Family & Human Rights in Norway, til Family Channel – Focus on Family & Human Rights – Vestland. URLen inneholder fortsatt familiekanalennorge.

Vedtaket er tilgjengelig i sin helhet. Det er også det opprinnelige varselet, Rune Fardals første tilsvar, og Fardals siste tilsvar. Sistnevnte har dårlig kvalitet, ettersom det måtte tas fra en av hans videoer.

Han endret altså navn på facebooksiden, og spesifiserte at virksomheten var regional i vedtektene, i håp om å beholde grasrotandelen. Alt dette er dokumentert i det første tilsvaret Rune Fardal sendte Lotteritilsynet. At virksomheten er landsdekkende er forsåvidt greit dokumentert i dette albumet av facebooksiden Dr. Fardal.

I sitt andre tilsvar anførte Rune Fardal at dette uansett var uproblematisk, all den tid redigering og publisering av intervjuer foregikk i Bergen. Nå er det verdt å minne om formålsparagrafen i Familiekanalen, som altså sier at formålet med foreningen ikke er å publisere og redigere amatørvideoer… Han har altså ingen forståelse av at formålsparagrafen forplikter.

Fardal drar også inn fotballklubber, som han mener har aktivitet over hele landet. Til det er det å innvende at grasrotmidlene går til breddeidretten; ikke elitesatsningen. Og i de lavere nivåer er seriene regionale, ikke nasjonale. De bryter således ikke dette vilkåret.

For å sitere Lotteritilsynet:

Lotteri- og stiftelsestilsynet ser at sammenkomster, møter, seminarer og lignende skjer på regionalt nivå, men at enheten har kostnader som viser at også en betydelig del av aktiviteten skjer utover det lokale og regionale.

Videre har Lotteritilsynet konkludert med at Rune Fardal blander privatøkonomi og foreningens økonomi. Her kan man ikke annet enn å konkludere med at de har rett, og at Fardal ikke forstår innvendingene som kommer.

I sitt tilsvar skriver Rune Fardal følgende:

Dette må tilsynet ha vært opperksom på for de nevner selv nederst på side 2 en faktura der Rune Fardal har gitt bistand, og der beløpet er innbetalt til FAMILIEKANALEN. Kontoen står i Rune Fardals navn, jmf foreningens prokura.

Det er derfor åpenbart at grasrotmidler ikke benyttes til privatøkonomiske interesser. Når regneskapet så viser at Rune Fardal har ca. 30.000,- til gode for utlegg han har privat lagt ut for, så kan man ikke argumentere for at grasrotmidler brukes til privatøkonomiske interesser,når Rune Fardal belaster noen private regninger (Netflix, Itunes, Sats og Kampsportsenter) på FAMILIEKANALENS konto. Disse belastninger føres mot Rune Fardals konto i Familiekanalens regnskaper.

Min uthevning.

For det første må det bemerkes at Rune Fardal ikke har forstått prokura. Prokura gir ham rett til å handle på vegne av foreningen. Det gjør ikke ham til foreningen. Det normale er at kontoen står i foreningens navn, men at den eller de som har prokura har fullmakt til å bruke midlene. En slik fullmakt stammer fra medlemmene i foreningen, gjennom vedtekter og årsmøte, som gir et slikt mandat. All den tid foreningen neppe har en reell medlemsmasse eller et reelt årsmøte er det en formalitet, men Fardal har selvfølgelig ignorert det. Å ha kontoen i eget navn er uansett feil.

Videre belaster Fardal foreningens konto (som ikke er foreningens konto, men hans) med private regninger. Det er en uting. Den ryddige måten å gjøre det på er selvsagt å overføre penger til Rune Fardal, og så betale regningene. Dette er noe av det samme rotet som Fardal ble anklaget for i 2016. Det ser ikke ut til at han lærte av den dommen.

Nå er i og for seg ikke dette heller ulovlig, gitt at det blir regneskapsført på rett måte – men det er uheldig, og det ødelegger for sjansene til å motta støtteordninger som grasrotandelen. Det kreves mer av foreninger som får offentlig støtte enn av rent privat driftede foreninger.

At han mister grasrotandelen er således ikke urimelig, men heller det man må forvente gitt situasjonen.

Videre hevder Rune Fardal at bistand til foreldre blir gitt av Rune Fardal, mens intervjuer blir foretatt av Familiekanalen. Dette viser i beste fall en uheldig rolleblanding. Videre er det verdt å merke seg at Familiekanalen ble registrert som følge av kritikk om at han tok betalt for tjenester, uten å ha et registrert foretak å fakturere fra. Her tilpasser han seg kritikken som kommer fra tilsynet, uten å huske hva han har sagt tidligere.

Summa summarum er jeg ikke overrasket over utfallet. Det var gitt fra første dag at Fardal ikke hadde rett på grasrotandelen, og at han i etterkant har prøvd å tilpasse seg regelverket, men ikke greid det finner jeg heller ikke overraskende. Når han ikke lærte av 45 dagers ubetinget fengsel i 2016, er det neppe overraskende at han ikke får det til denne gangen heller. For det er identiske forhold: økonomisk rot mellom ulike juridiske personer.

Rune Fardal hevder også å ha sendt regneskapet til Skatteetaten, og at de ikke har noe å utsette på de. Nå er jo problemet at et regneskap i seg selv bare er tall. Spørsmålet er om tallene stemmer. Om de ikke stemmer, er regneskapet verdiløst. Forrige gang fikk han sin kone idømt femten dager betinget fengsel. At hun tør sitte i styret i Familiekanalen forstår jeg ikke.

Alt i alt bekrefter dette svært mye av det folk har kritisert Fardal for: en total sammenblanding av foreningens og egen økonomi, og at han har brukt donasjoner til å dekke privatøkonomiske utlegg.

Det er også verdt å nevne at donasjoner via Vipps går til Fardals private telefonnummer. Det ryddige hadde selvsagt vært å registrere foreningen i Vipps – men da måtte han betalt gebyr… det vil han vel ikke?

I sin siste video klager han også over at Willoch/Bore har tatt utleggspant i huset hans, til tross for at konen har særeie. Det er godt mulig Rune Fardal og konen har særeie – seg imellom. Men så lenge en slik avtale ikke er tinglyst, forplikter den ikke kreditorer. Om den var tinglyst, er det korrekt at kreditorer ikke kunne gått etter konens eiendeler for å dekke krav mot Rune Fardal – men så lenge dette ikke er tinglyst kan de det. Konen må eventuelt kreve dette erstattet fra Rune Fardal i ettertid. Jeg har en viss forståelse for at hun reagerer med å søke separasjon når det for andre gang på få år varsles tvangssalg av deres felles bolig, på grunn av Rune Fardals oppførsel.

Men som vanlig skylder han på nettroll. Det er Ken Joar Olsen, og andre sin feil at det har gått slik. Det er det ikke. Det er Rune Fardal som har fallt for eget grep.

Han kan lure seg selv, men ikke la han lure deg også.

Dobbeltmoral. Dobbelt så bra?

Rune Fardal har lenge tatt til orde for at barn må ha partsrettigheter, og at barn må bli hørt. Han har tatt til orde for at barnevernet må legge mer vekt på barns mening. Og han har tatt til orde for ytringsfrihet.

Det er verdt å sitere formålsparagrafen i Familiekanalen, foreningen han er leder for:

Foreningen har til formål å informere og øke forståelsen for menneskeretter i vår region. Region er definert som Vestlandet.

Ytringsfrihet er en del av menneskerettene, både i FN og EMKs utgave.

Men enkelte grupper skal ikke ha ytringsfrihet, ifølge Rune Fardal. Spesielt ikke de som er uenige med han.

Fra facebooksiden til Rune Fardal.

Greta Thunberg er en slik person. Hun skal latterliggjøres for sine ytringer, og trues med at barnevernet burde gripe inn.

Det å bruke psykiatri og barnevern mot dissidenter er noe vi forbinder med Soviet, og andre totalitære regimer. Det er ikke en tradisjon vi bør importere.

At Rune Fardal ikke greier å komme med saklig argumentasjon, men gang på gang ender opp med grove personangrep, og attpåtil roper på barnevernsetaten bør være en vekker. Rune Fardal jobber ikke for menneskerettigheter. Rune Fardal jobber for sitt ego.

Rune Fardal og Familiekanalen mister grasrotandelen

Rune Fardal og Familiekanalen har samlet inn penger via grasrotandelen til Norsk Tipping. Så langt har han fått inn rett i underkant av 35000,- så det er åpenbart en spilleglad gjeng.

Innsamlede midler så langt

Men det ser ut til å være slutt på dette, etter tips til Lotteritilsynet, blandt annet fra undertegnede.

Det er varslet at Familiekanalen vil slettes fra grasrotandelen, og således vil de opptjente midlene gå tilbake til Norsk Tipping. Fardal vil ikke få de i overkant av 30000,- utbetalt.

Det bør han gjerne være glad for, for om ettersynet hadde kommet senere hadde han risikert krav om tilbakebetaling av midlene.

Grunnlaget for slettingen later til å være at Familiekanalen ikke tilfredsstiller de kriteriene som er oppstilt i forskriften, nærmere bestemt at Rune Fardal ved Familiekanalen har virksomhet utover det rent lokale eller regionale, ved at Familiekanalen søker å dekke hele Norge, og til dels saker utenfor Norge.

Ifølgje forskrifta § 3 tredje ledd kan ikkje organisasjonar som har  aktivitet utover det lokale eller regionale delta i ordninga. Det går fram av FAMILIEKANALEN sine vedtekter at formålet er «å informere om menneskeretter». Formålet skal oppnås gjennom intervju, samtalar, arrangere konferansar og nyheitsformidling. På organisasjonens Facebook side «Family Channel – Focus on Family & Human Rights in Norway» går det blant anna fram at organisasjonen har hatt aktivitet i form av intervju og samtaler i Oslo, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Oppland, Buskerud og Akershus. Namnet på Facebook sida «Focus on Family & Human Rights in Norway» vitnar også om at organisasjonen har som mål å dekke heile Noreg. På bakgrunn av dette er det vår vurdering at FAMILIEKANALEN har aktivitet utover det lokale og regionale og difor ikkje kan delta i Grasrotandelen, jf. forskrifta § 3 tredje ledd bokstav f.

Det viser også at det virker å kontakte offentlige tilsynsorgan om feil. For Familiekanalen oppfyller ikke kriteriene for å delta i ordningen.

Rune Fardal kaster stein i glasshus.

Rune Fardal kritiserer Aftenpostens artikkel om Ken Joar Olsen.

Kritikken fra Fardal er som vanlig hul og personfokusert. Han skriver:

Aftenposten kommer til å vokne opp til blåmandag når de forstår at de har latt seg bruke til å fremstille et så falskt bilde av dette #nettrollet. Ekstremt dårlig resesrch. Men i tråd med hvordan aftenposten brukes for å beskytte barnevernet. #trollet har en funksjon og det er å så splid. Men de aller fleste tar avstand fra hans angrep på barn og familier.

Dette er intet mindre enn et personangrep fra Fardal, uten substans. Legg merke til at Rune Fardal ikke skriver hva som er galt, eller hvorfor han kommer med kritikken. Bare at Aftenposten har gjort dårlig research.

Leser man artikkelen fremstår ikke dette som troverdig. Aftenposten tar for seg forhistorien til Olsen, og de ser ut til å ha satt seg relativt grundig inn i saken – og også lest sakens dokumenter.

Videre fremstår Ken Joar Olsen også som reflektert i saken, og om hvorfor de fortsetter saken i EMD, etter å ha fått barnet tilbake sier Olsen følgende:

– For oss er det utrolig viktig at det blir plassert et ansvar for hva som gikk galt i saken, også av preventive hensyn, sier Ken Olsen.

– Vi vil at denne saken skal være med på å forandre barnevernet. Det ville gi vår smerte en form for verdi og mening.

Olsen ser altså en verdi, i at saken kan få nytte for andre. Det er i motsetning til de uttalelsene f.eks. Lobben kom med i etterkant av sin sak; hun og Reikerås fokuserte kun på Lobben, og ikke endringene i rettsvesenet. Lobben hadde fokus på å få sønnen hjem, noe Reikerås er omtrent alene om å mene at er en naturlig følge av dommen.

Jeg heier på Ken Joar her. Han fremstår som reflektert og analytisk i sitt forhold til BV, og er åpen på at han har gjort feil. Det er sterkt, og det er modig.

Fardal levner jeg derimot ingen respekt i denne saken. Det er også verdt å minne om at Rune Fardal støtter Dennis Bowen, tilsynelatende fullstendig ukritisk. Bowen er dømt for vold mot sine egne barn.

Fardals status på Facebook

Rune Fardal søker støtte fra BUFDIR.

Rune Fardal anklager regelmessig andre for å være betalt av Barnevernet. Undertegnede, Ken Joar Olsen, Arbeid mot Rettferdighet, Forulempingstilsynet, også videre har blitt anklaget for dette på ulike tidspunkt.

Fardal anklager andre for å være betalte mindguards…
Kritikere er selvsagt betalt…

En vanlig konspirasjonsteori i miljøet er at staten finansierer opposisjon mot dem. Dette er utvilsomt samlende, og definerer staten som en fiende. Dette har ikke Rune Fardal dokumentert på noe som helst vis. Han har kun påstått det, uten fnugg av dokumentasjon.

Slik dokumentasjon finnes selvsagt ikke, heller. Undertegnede har aldri fått statlig støtte, utover studielån (som er betalt tilbake).  Og studiestøtten var ikke på et fagområde som var relevant for Barnevernet.

Fardal, derimot, har spurt BUFDIR om hvilke støtteordninger de har. Han ønsker altså å bli betalt av direktoratet som er ansvarlig for den statlige biten av Barnevernet, som blant annet har ansvar for adopsjonssaker, fosterhjem også videre.

Og ja, vi kan dokumentere det. Les selv!

Gang på gang har Fardal kommet med svært grove angrep på Mari Trommald, som er direktør for dette direktoratet, og anklaget henne for grov uforstand.

Like fult ser Rune Fardal seg tjent med å søke støtte derfra. Så still deg spørsmålet: hjelper Rune Fardal folk,eller er han ute etter å sikre seg selv? Han tar betalt for intervjuer, uten å fortelle sine seere om det. Han støtter fedre som er dømt for grov vold mot sine barn.

Hvilken troverdighet har Rune Fardal?

EMD, Lobben og et par spark til Reikerås og Fardal

Dette er en artikkel vi har fått inn fra en gjesteskribent, som har dette feltet som fagområde.


Norge tapte saken Strand Lobben m.fl. vs Norge, i storkammeret i EMD.

Saken får nå stor oppmerksomhet i pressen, og i antibarnevernmiljøet. Det er naturlig, og saken vil nok bli husket sammen med andre banebrytende saker fra EMD, så som Adele Johansen-saken i sin tid. Men man bør ikke høre på det Reikerås og Fardal har å si. Man bør lese dommen.

Det skjer også noe annet i kjølvannet av denne saken: Trude Lobben sine støttespillere har begynt å ta til orde for at gutten skal tilbakeføres til sin biologiske mor og at adopsjonen skal omgjøres/er ugyldig (stryk det som ikke passer).

Dette synet anføres særlig av den avskiltede advokaten Marius Reikerås og den straffedømte bedrageren Rune Fardal.

De kunne ikke tatt mer feil.

Reikerås og Fardal har forhåpentligvis ikke gitt Trude Lobben inntrykk av at tilbakeføring er mulig. For har de det, så har de bommet grovt på det juridiske (hva er nytt?) og på det menneskelige. For Trude Lobben er denne saken en tragedie, som Reikerås og Fardal ser sitt snitt til å tjene penger og prestisje på, uten hensyn til mennesket bak. Det er nå min påstand i hvert fall.
I dommen kan en lese selve domsslutningen like nedenfor premiss nr 253:

  1. Dismisses, by fifteen votes to two, the Government’s preliminary objection;

  2. Holds, by thirteen votes to four, that there has been a violation of Article 8 of the Convention in respect of both applicants;

  3. Holds, by sixteen votes to one, that the finding of a violation constitutes in itself sufficient just satisfaction for the non-pecuniary damage sustained by the second applicant;

  4. Holds, by thirteen votes to four,

    1. that the respondent State is to pay the first applicant, within three months from the date on which the judgment becomes final in accordance with Article 44 § 2 of the Convention, the following amounts, to be converted into Norwegian kroner (NOK) at the rate applicable at the date of settlement:
      1. EUR 25,000 (twenty-five thousand euros), plus any tax that may be chargeable, in respect of non-pecuniary damage;
      2. EUR 9,350 (nine thousand three hundred and fifty euros), plus any tax that may be chargeable, in respect of costs and expenses;
    2. that from the expiry of the above-mentioned three months until settlement simple interest shall be payable on the above amounts at a rate equal to the marginal lending rate of the European Central Bank during the default period plus three percentage points;
  5. Dismisses, unanimously, the remainder of the first applicant’s claim for just satisfaction.

Jeg skal gå gjennom hva dette faktisk betyr, slik at Reikerås og Fardal blir litt bedre opplyst.

Dismisses, by fifteen votes to two, the Government’s preliminary objection;

Dette betyr at Norge tapte saken. Enkelt og greit.

Holds, by thirteen votes to four, that there has been a violation of Article 8 of the Convention in respect of both applicants;

 

Dette betyr at Lobben og hennes biologiske sønn (begge var anerkjent som parter for domstolen) vant frem ved at det ble konstatert brudd på EMK art. 8.

Holds, by sixteen votes to one, that the finding of a violation constitutes in itself sufficient just satisfaction for the non-pecuniary damage sustained by the second applicant;

Dette er interessant: Her sier dommerne at når EMD har konstatert brudd på EMK art 8, så anses dette i seg selv som god nok reparasjon for sønnen (som var «second applicant»): Det er altså ikke påkrevd å tilkjenne sønnen noen erstatning eller å tilkjenne han annen form for rett til reparasjon.  Heller ikke pålegges han å måtte tilbakeføres til sin biologiske mor.

Krenkelsen av EMK art 8 i forhold til sønnen er altså per definisjon reparert ved avsigelsen av dommens punkt 3.

Hva så med Trude Lobben? Jo, det kommer i punkt 4, bokstav a):

Holds, by thirteen votes to four,

  • that the respondent State is to pay the first applicant, within three months from the date on which the judgment becomes final in accordance with Article 44 § 2 of the Convention, the following amounts, to be converted into Norwegian kroner (NOK) at the rate applicable at the date of settlement:
    • EUR 25,000 (twenty-five thousand euros), plus any tax that may be chargeable, in respect of non-pecuniary damage;

Her får Lobben tilkjent en erstatning på EURO 25 000,- for «non-pecuniary damage». Hva betyr non-pecuniary? Jo, det betyr ikke-økonomisk. Altså har Lobben fått tilkjent EURO 25 000 som en form for oppreisningserstatning. Så er spørsmålet, hvor i dommen står det noe om at sønnen skal tilbakeføres? Svaret er ingen steder.

Dommen konstaterer brudd på EMK art 8, og tilkjenner en erstatning for dette. Annet sies ikke. Hvorfor sies ingenting om tilbakeføring i dommen? Jo, dette fremgår av EMK art. 41, som ser slik ut:

If the Court finds that there has been a violation of the Convention or the Protocols thereto, and if the internal law of the High Contracting Party concerned allows only partial reparation to be made, the Court shall, if necessary, afford just satisfaction to the injured party.

Altså: Hvis reparasjon ved tilbakeføring ikke kan gjennomføres eller bare delvis kan gjennomføres, så skal retten tilkjenne en erstatning som kommer i plassen for reparasjonen. I norsk rett tillates i en sak som dette kun erstatning, ikke omgjøring av adopsjonsvedtaket og tilbakeføring. Dermed kommer art. 41 til anvendelse, ved at intern rett kun tillater delvis reparasjon, gjennom erstatning.

Det er på mange måter en subsidiær reparasjonsplikt som fremkommer her. Altså vil ikke Lobben kunne kreve tilbakeføring. Reikerås og Fardal vil naturligvis ikke la seg stoppe i sitt hylekor om tilbakeføring, men det er et par-tre punkter som det øvrige publikum bør gjøres oppmerksom på når disse to kompanjongene hyler som verst:

Gutten har bodd hele sitt liv i hjemmet som nå er hans adoptivhjem: Det ville være et eklatant brudd på hans menneskeretter å omgjøre adopsjonen. For ikke å snakke om et overgrep både mot sønnen  (som ikke kjenner noe annet hjem) og adoptivforeldrene (som er hans foreldre, juridisk og de facto). Dette bryr ikke Reikerås og Fardal seg om, for de tar ikke hensyn til andre menneskers følelser og rettigheter, kun sine egne interesser. Den norske adopsjonsloven er til direkte hinder for omgjøring: Det er gått alt for lang tid, og adopsjonen ble lovlig gjennomført. Leseren bør merke seg at EMD ikke har satt den norske adopsjonsloven til side.

EMD har heller ikke sagt at adopsjonen som sådan er materialet ulovlig – EMD har i hovedsak pekt på prosessuelle feil. Men selve adopsjonen vil stå seg som et gyldig vedtak. Det er dette som er årsaken til at Trude Lobben kun kan tilkjennes delvis reparasjon gjennom erstatning. Full reparasjon ville betydd tilbakeføring og erstatning. Dette tillater ikke intern norsk lovgivning, og dette er grunnen til at EMD henviser til art 41 og kun tilkjenner en erstatning, altså delvis reparasjon.

Dette poenget er antagelig for finjuridisk til at Reikerås og Fardal forstår det. Dommen i EMD medfører ikke at tidligere avgjørelser er ugyldige og kan settes til side, slik som Reikerås og Fardal nå skriker om. Dette hadde i så fall kommet til uttrykk i dommen og i EMK. Men EMD er ikke en ankedomstol, slik som Reikerås og Fardal ser ut til å tro: En får ikke omgjort tidligere rettsavgjørelser ved å gå til EMD. Det EMD gjør er å konstatere brudd/ike brudd på EMK. Og det er staten som dømmes, ikke statens domstoler eller forvaltningsorganer. Rettsvirkningen inntrer kun overfor staten som sådan.

Reikerås skal ha honnør for å ha fått saken inn for EMD. Men det stopper der: Lobben får aldri sin sønn tilbake, og noen burde fortelle henne det slik at hun og sønnen blir spart for den lidelsen som kommer dersom Reikerås får fortsette sitt korstog.

Og til slutt må det nevnes at Fardal selvsagt ikke skal ha noen ære i denne saken: Det eneste han har bidratt med er karbonavtrykket ved å fly frem og tilbake til Strasbourg for å sole seg i glansen av andres arbeid.

Rune Fardals karakterer….

Rune Fardal har publisert en liten bit av vitnemålet sitt.

Dette er på grensen til påfallende. I følge dette tok han årsstudium i psykologi i 2009-2010. Men, som kjent er det et årsstudium, som begynner i høstsemesteret. At han tok eksamen i 2009-semesteret og 2010-semesteret antyder stryk eller andre årsaker til at han tok dette over en lengre periode.

Nå er det ingenting galt i det i seg selv, men det er beklagelig at Fardal ikke publiserer hele siden. Klippingen får meg til å tro at det er noe som er skjult der, som endrer bildet.

Videre ble Rune Fardal dømt for dokumentfalsk ifm. søknad til UIB i 2013:

I 2013 søkte Fardal opptak til årsstudium i psykologi ved Universitet i Bergen. Sammen med søknaden vedla han vitnemål fra Ski videregående skole i 1980. På vitnemålet er karakterene i alle fag skrevet både med tall og bokstaver, og alle karakterene er skrevet for hånd.

Dersom Fardal tok dette studiet i 2009-2010 er det ingen grunn til at han skulle ta dette om igjen. Vel har psykologien gjennomgått en del endringer, men neppe så omveltende at man må ta årsstudium på nytt hvert tredje år.

Videre er dette svært grunnleggende fag. Rune skriver følgende:

Nettroll sprer mye usanne påstander om meg. Bla.a. at jeg ikke har eksamener eller vitnemål fra psykologiske studier. De hater at jeg bruker faglige terminer når jeg avslører dem derfor er det viktig for dem å febrilsk prøve svekke min troverdighet.

Nei Rune, her misforstår du. Vi reagerer på at du lemper ut alvorlige diagnoser uten å ha undersøkt noen av personene du omtaler. Det ville vi nok gjort, selv om du hadde doktorgrad i psykologi. For du har ikke det kliniske grunnlaget for påstandene dine!

Videre har du gang på gang avslørt deg som overfladisk i faget ditt, og med underlig fokus. Du er en sjarlatan og en kvakksalver. At du har et par grunnleggende fag endrer ikke på resten av bildet.

Stolen Childhood, eller sitatfusk?

Rune Fardal trekker fram et sitat fra Stolen Childhood av Steven Bennet. Ifølge boken Stolen childhood er sitatet skrevet av Tove Stang Dahl.

Problemet er at fremstillingen er svært tett opp til sitatfusk.

In an uninterrupted line from the end of the 18th century and right until this day, the explicit goal of Barnevernet has been to weaken the power and freedom of the family. The premise has been the same the whole time: to exert social control over the groups in society who are, at any point in time, seen as a threat against social order

Det er ikke oppgitt noen tidsangivelse, og sitatet inneholder right until this day, som må tolkes som at det fortsatt pågår.

Det kan ikke stemme. Tove Stang Dahl døde i 1993, noe som plasserer dette sitatet minst 25 år tilbake i tid. Det alene tilsier at det burde vært, som et absolutt minimum, en tidsangivelse for sitatet. For slik det er brukt i boken fremstår det som Dahl mener dette er noe som fortsatt pågår. Dahl har vært død i 25 år. Hun har neppe noen formening om dagens tilstand.

Det er heller ingen kildereferanser, som viser til hvor dette sitatet er hentet ifra, eller kontekst for sitatet. Det gjør at sitatet er verdiløst. Vi vet ikke når det ble sagt, eller i hvilken sammenheng det ble sagt. Og like fullt er forfatteren frekk nok til å konstantere […]her conclusion is[…].

Mangelen på kilde gjør altså dette til et verdiløst argument fra autoritet; man bruker tittelen professor for å underbygge sin mening. Nå var jo Dahl professor, for all del. Men et enkelt, løsrevet, sitat sier ikke så veldig mye om hva denne professoren mente. Hadde det hatt en kilde kunne man i det minste undersøkt det.

I 1978 skrev Dahl Barnevern og samfunnsvern : om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge. Det er sannsynlig at sitatet kommer fra denne, eventuelt den engelske utgaven som kom i 1985. Det plasserer sitatet over 40 år tilbake i tid.

Mye har skjedd siden 1978. Sitatet kan derfor ha stemt bra i 1978, men mindre bra i dag. Når sitatet står løsrevet, uten referanse, og med et innhold som antyder at oppførselen fortsatt pågår, er det problematisk.

I 1978 har man fornorskingspolitikken, ovenfor samer og tatere, friskt i minne. Frem til ca. 1950 hadde fornorskingspolitikken vært eksplisitt og uttrykt politikk, men dette forsvant sakte frem mot 70-tallet. I 1967 ble for eksempel samisk tatt inn i grunnskolen.

Den fryktelige steriliseringsloven gjaldt helt frem til 1977. Det fremstår i dag som uforståelig, og en svært klar krenkelse av menneskerettene. Men det danner også et bakteppe for å forstå sitatet fra Dahl: en stat som systematisk krenker menneskerettene, der Barnevernet er del av det.

Men som sagt. Mye er endret fra den gang. Lovgrunnlaget er totalt endret. Dagens lov er fra 1992. Det gjør at betraktninger fra 1978 (eller 1985, om man antar at det er hentet fra den engelske utgaven), ikke nødvendigvis er gyldige i dag.

Dagens barnevernslov kom altså året før Dahl døde, og trådte i kraft en drøy måned før Dahl døde. Selv om vi legger all velvilje til, og antar at sitatet var skrevet (og gyldig) i 1993, så man neppe de fulle konsekvensene av lovendringen på det tidspunktet, og følgelig har ikke sitatet noen selvstendig gyldighet i dag.

Uansett er det sitatfusk fra forfatter av en bok utgitt i 2019 å ikke oppgi kildehenvisninger som gjør at man kan finne igjen sitatet, eller tidspunkt for når det ble sagt – når det av sitatet ser ut som det er nylig og fortsatt gyldig.

For de interesserte. Hele kildelisten for kapittel 7 ser slik ut:

  1. Heffermehl, R., “A Christmas wish – To Norway from Iraq. Here, her 5 children are taken away”, Mariana Gurza: http://www.marianagurza.ro/blog/2016/12/03/ragna-heffermehl-a-christmas-wish-to-norway-from-iraq-here-her-5-children-are-taken-away
  2. Salvesen, E. C., “Hvor er humaniteten?” (“Where is Humanity?”), Da Nye Meninger: https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/hvor-er-humaniteten-1.456070
  3. Brennpunkt, “Child welfare diplomacy” (“Barnediplomatiet”), NRK TV: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDUP11000714/08-04-2014
  4. Haugen, K., “Into the dark alone”, Step Up 4 Children’s Rights: https://stepup4childrensrights.com/into-the-dark-alone

Som dere ser er det ikke spor av Dahl i kildelisten. Det er heller ikke spor av referanse i teksten. I akademiske sirkler ville nok en slik kildeliste stått til stryk – bokstavelig talt.