Alle innlegg av rlh2017

Narsissisten Marius Reikerås.

Marius Reikerås har i dag eit facebookinnlegg der han tek til orde for å drite i karantenereglane:

Det er ikke aktuelt for meg å akseptere noe inngrep i min bevegelsesfrihet når jeg kommer hjem til Norge, ref karanteneperioden som styresmaktene har satt til ti dager.

I klartekst: Reikerås bryr seg ikkje om karantenereglane. Han vil gjere som han vil etter å ha vore i utlandet. Stort klårare kan ikkje det seiast at han ser på seg sjølv som heva over lover og reglar som gjeld andre – slik vi har sett så mange gongar før.

For å underbygge argumentet sitt siterer han EMK, men ignorerer eit viktig punkt, nemleg at EMK sjølvsagt ikkje er eit absolutt sett reglar, men kan innskrenkast om offentleg orden, hensynet til andre, eller folkehelsa krev det. Det står i klårtekst i det Reikerås sjølv vel å sitere. La meg utheve det. Sitatet er henta frå has innlegg.

Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli pålagt andre innskrenkninger enn slike som er i samsvar med lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig trygghet, for å opprettholde samfunnsordenen (ordre public), for å forebygge forbrytelser, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Karantena er eit tiltak for å verne andre si helse, og for å verne andre sine rettar til å bevege seg fritt i samfunnet. Inngrepet i den enkelte sine rettar, ved å måtte uthalde ti dagars karantene, er mindre enn ulempene for mange andre om vi får smittespreiing i samfunnet. Det er noko som heiter solidaritet og. Eller har Marius Reikerås gløymt at han kjempar for dei svake; dei som risikerer å døy av covid-19-infeksjon?

Viare gløymer han artikkel 2; retten til liv. Staten har ei plikt til å verne livet til innbyggjarane. Dvs. at dei må settje i verk tiltak som vernar om helsa – og livet – til folk; og folk i risikosona. Karantene er eit slikt tiltak.

Eller som ein professor ved Liverpool University skriv:

Second, Article 5-1e allows legal detention of those who can spread infectious diseases. This provision and the case law of the ECtHR talks about the conditions when such detention will be in compliance with the ECHR: it should be made in accordance with national law, it should be limited in time and it should serve the purpose it is initiated for – namely, preventing spreading of infectious diseases. Otherwise, such detention will be arbitrary and hence in violation of the ECHR.

Kanstantsin Dzehtsiarou ved universitetet i Liverpool meiner altså at tiltaka ikkje bryt mot menneskerettane.

Målet med karantenen er å hindre smittsom sjukdom. Den er av avgrensa lengde (10 dager) og har relativt milde føringar på kva du kan gjere og ikkje. Det er lett å forutsjå om du må i karantene eller ikkje, og den er ikkje tilfeldig. I tilfellet Marius Reikerås er det ein konsekvens av eit val han tek om å reise.

Han viser og til EØS-reglane:

Om en slik karantene skulle bli gitt, er jeg villig til å ta den for retten. Jeg anser også en slik karantene for å være i strid med EØS reglene, så lenge andre land finner det greit at nordmenn besøker landet.

Her det vel ikkje stort meir å sei enn å vise til at EU har godkjent innskrenkingane, og svært mange EU-land har liknande tiltak. Tvert imot har EU tilrådd reiserestriksjonar ser det ut til. Lukke til med å få den gjennom, Marius.

Depending on the local regulations by the Länder, people entering the country from abroad may be required to spend two weeks in mandatory quarantine.

Marius Reikerås viser seg igjen som ein som ser på seg sjølv som universets midtpunkt, og meiner at lover og reglar ikkje skal gjelde han. Ikkje ein gong om reglane er laga i solidaritet med dei som vil stå i fare for å døy av Corona.

Marius Reikerås har tidlegare delt eit innlegg om sin onkel, som ikkje fekk friskluft når han ville. Det er dette karantene handlar om. Det handlar om å gje dei som er sjuke, eldre, eller ikkje vil tåle ein corona-infeksjon fridom.

Solidariteten til Reikerås strekkjer seg tydelegvis ikkje lenger enn til eigen nasetipp. For ved eigen oppførsel risikerer Marius Reikerås å tvinge andre eldre, som sin no avdøde onkel, til å unngå kontakt med andre mennesker – på grunn av smittefare.

Faglegheit og vitenskap i altieland

Det vil gjerne sjokkere Rune at statististikk er eit eige fagfelt. I det siste har Fardal egla seg inn på det, ved å repetere ein spørjeundersøkelse som UiB gjorde i befolkinga. Grunnen til at Fardal vil repetere den er at UiB kom til at folk hadde tillit til barnevernet – og det kan jo ikkje stemme med Fardal sitt verdsbilete.

Han postar spørjeundersøkjinga på sin eigen facebookvegg, og på grupper som «Barnevernet vil vi ha helt fjernet».

Problemet er at det er ikkje eit representativt utval Fardal når. Han når dei som allereie hater barnevernet. Resultatet av spørjeundersøkelsen er gitt av kven han spør. I tillegg har Rune sjølvsagt endra litt på spørsmåla, som han ikkje meinte var gode. UiB har antakeleg køyrt ein del rundar på spørsmåla, for å sørge for at dei ikkje legg føringer på svara. Det drit Fardal i, for han meiner dei ikkje var gode nok.

For at ein slik undersøkelse skal ha ein verdi må spørsmåla stillast til eit representativt grunnlag av befolkinga. Det finst statistiske metodar for å berekne kor stort eit slikt utval bør vere, avhengig av konfidensintervallet du vil ha i svaret. Det finst metodar for å sørge for at utvalet vert så gjennomsnittleg som råd og. Men det bryr ikkje Fardal seg om.

Dette avslørar Rune Fardal totalt. Han bryr seg ikkje om kva som er rett; han har rett. Tidlegare har han køyrt hart på det han kallar manglande faglegheit hjå barnevern og folk som jobbar på feltet. Her oppviser Rune Fardal totalt manglande faglegheit innan statistikk. Det har han forsåvidt oppvist før og

Det er tydeleg at for Fardal er det ikkje viktig kva som er rett og galt, eller kva som er vitenskap. Det som er viktig er at mannen i kvit frakk har rett. At han vil gjere seg sjølv til latter om han tek opp tala han får i akademiske samanhenger ser ikkje ut til å plage.

Miljøet rundt han er i ferd med å verte eit stadig meir lukka ekkokammer, der kritiske røyster vert systematisk fjerna, og kun hyllest av det rådande verdsbiletet får stå. Det er det motsette av vitenskapen, det er det motsette av det Rune Fardal påstår han representerer. Men det bør vere tydeleg for alle at det er eit miljø utan aksept for kritikk eller korreksjon. Dette er cargo cult science. Og det fører ikkje til auka gjennomslag for Rune.

Hater Rune Fardal brått Israel, eller er det bare vanskelig å velge venner?

Rune Fardal deler en video fra Robert D. Steele.

Hvem er så denne Steele?

Han er del av det samme, svært konspiratoriske, nettverket som Rune Fardal – ITNJ, som jeg har skrevet om tidligere.

Det Rune Fardal ikke nevner er at Steele faller i den klassiske anti-jødiske konspirasjonsleiren, med boktitler som China Wuhan Coronavirus: Counterintelligence Appraisal – A Zionist Bio-War False Flag Attack?, eller hva med TRUMP PEACE PLAN: Sheer Genius — Israel Gone by 2022 (Trump Revolution Book 48)? Begge disse har åpenbart en sterkt antijødisk slagside. Omtalen av boken er ikke mindre ekstrem:

Our President knows full well that the Zionists were responsible for 9/11, with planning beginning in 1988 when the Twin Towers were declared a hazard that must be manually dismantled by 2007.

Our President is also fully familiar with the Mossad pedophilia entrapment and blackmail rings used to control US politicians, judges, prosecutors, media voices, and celebrities.

It is a huge mistake to react to the President’s notional peace plan as if it were real, or in isolation from the looming demise of Zionism. 9/11 and pedophilia disclosures are going to make every Jew in America immediately denounce Zionism and call for the eradication of every organization representing Zionism.
[…]
President Trump will continue to do theatrics with the Zionists until they are such an obvious political liability within the USA that he is able to dump them. The Democratic candidates for the presidency are rejecting Zionist money and keeping Jewish voters – this is a message President Trump needs to hear more directly from every leader desiring Middle East peace.

Dette er kjent antijødisk tankegods. De onde zionistene står bak det meste som er galt i verden. At Robert D. Steele er så høyreekstrem overrasker desverre ikke. Det som overrasker meg, er derimot at Rune Fardal, som er medlem av det suverent mest israelsvennlige partiet, Partiet de kristne, velger å støtte ITNJ og Steele. Rune Fardal har gjentatte ganger sitert MIFF, og henvist til Israels (påståtte) rett til å forsvare seg.

Nå mener jeg det er viktig å skille mellom jøder og staten Israel. Å kritisere Israel er stortsett uproblematisk – men det er ikke det Steele gjør. Steele anklager jøder, og staten Israel, for å stå bak terrorangrepet 11. september. Steele anklager jøder for å stå bak korona-viruset. Og mange andre saker:

The Zionist end-game that the US neo-conservatives are support calls for the introduction of 150,000 US troops into Syria. If that happens, our President will lose his base – the Alt-Right is furious over the missile attack.

Vet Rune Fardal hva slags ekstremisme han støtter her? Hvordan faller dette sammen med støtten han – og partiet – viser til staten Israel? Dette er klassisk anti-jødiske konspirasjonsteorier, spredd av Rune Fardal, medlem av PDK og selverklært Israelsvenn.

Jeg gjentar det jeg har sagt tidligere. Rune Fardal sprer konspirasjonsteorier, uten realitetsorientering. Han deler tankegods med et bekmørkt, høyreekstremt konspirasjonsmiljø. Han forholder seg ikke til verden, han forholder seg utelukkende til hvordan han tror verden ser ut – og er ikke åpen for korreksjoner.

Rune Fardal avviser det han foraktsfullt kaller MSM. Kanskje han ikke burde det. Kanskje er det ikke MSM som er problemet, men at Rune Fardal er ute av stand til å ta imot korreksjoner?

Rune Fardals økonomiske rot.

Rune Fardal ved Familiekanalen har fått avslag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet på grasrotandelen fra Norsk Tipping — og det skulle bare mangle.

Grunnlaget tilsynet anfører er to ting:

  • Virksomheten fremstår ikke som klart lokal eller regional, men har et landsdekkende preg.
  • Familiekanalen bærer preg av å dekke privatøkonomiske omkostninger

De har selvsagt rett, på begge punkter. For å slå fast at Fardal hadde landsdekkende aktivitet, bør det være tilstrekkelig å minne om at han endret navnet på facebooksiden fra Family Channel – Focus on Family & Human Rights in Norway, til Family Channel – Focus on Family & Human Rights – Vestland. URLen inneholder fortsatt familiekanalennorge.

Vedtaket er tilgjengelig i sin helhet. Det er også det opprinnelige varselet, Rune Fardals første tilsvar, og Fardals siste tilsvar. Sistnevnte har dårlig kvalitet, ettersom det måtte tas fra en av hans videoer.

Han endret altså navn på facebooksiden, og spesifiserte at virksomheten var regional i vedtektene, i håp om å beholde grasrotandelen. Alt dette er dokumentert i det første tilsvaret Rune Fardal sendte Lotteritilsynet. At virksomheten er landsdekkende er forsåvidt greit dokumentert i dette albumet av facebooksiden Dr. Fardal.

I sitt andre tilsvar anførte Rune Fardal at dette uansett var uproblematisk, all den tid redigering og publisering av intervjuer foregikk i Bergen. Nå er det verdt å minne om formålsparagrafen i Familiekanalen, som altså sier at formålet med foreningen ikke er å publisere og redigere amatørvideoer… Han har altså ingen forståelse av at formålsparagrafen forplikter.

Fardal drar også inn fotballklubber, som han mener har aktivitet over hele landet. Til det er det å innvende at grasrotmidlene går til breddeidretten; ikke elitesatsningen. Og i de lavere nivåer er seriene regionale, ikke nasjonale. De bryter således ikke dette vilkåret.

For å sitere Lotteritilsynet:

Lotteri- og stiftelsestilsynet ser at sammenkomster, møter, seminarer og lignende skjer på regionalt nivå, men at enheten har kostnader som viser at også en betydelig del av aktiviteten skjer utover det lokale og regionale.

Videre har Lotteritilsynet konkludert med at Rune Fardal blander privatøkonomi og foreningens økonomi. Her kan man ikke annet enn å konkludere med at de har rett, og at Fardal ikke forstår innvendingene som kommer.

I sitt tilsvar skriver Rune Fardal følgende:

Dette må tilsynet ha vært opperksom på for de nevner selv nederst på side 2 en faktura der Rune Fardal har gitt bistand, og der beløpet er innbetalt til FAMILIEKANALEN. Kontoen står i Rune Fardals navn, jmf foreningens prokura.

Det er derfor åpenbart at grasrotmidler ikke benyttes til privatøkonomiske interesser. Når regneskapet så viser at Rune Fardal har ca. 30.000,- til gode for utlegg han har privat lagt ut for, så kan man ikke argumentere for at grasrotmidler brukes til privatøkonomiske interesser,når Rune Fardal belaster noen private regninger (Netflix, Itunes, Sats og Kampsportsenter) på FAMILIEKANALENS konto. Disse belastninger føres mot Rune Fardals konto i Familiekanalens regnskaper.

Min uthevning.

For det første må det bemerkes at Rune Fardal ikke har forstått prokura. Prokura gir ham rett til å handle på vegne av foreningen. Det gjør ikke ham til foreningen. Det normale er at kontoen står i foreningens navn, men at den eller de som har prokura har fullmakt til å bruke midlene. En slik fullmakt stammer fra medlemmene i foreningen, gjennom vedtekter og årsmøte, som gir et slikt mandat. All den tid foreningen neppe har en reell medlemsmasse eller et reelt årsmøte er det en formalitet, men Fardal har selvfølgelig ignorert det. Å ha kontoen i eget navn er uansett feil.

Videre belaster Fardal foreningens konto (som ikke er foreningens konto, men hans) med private regninger. Det er en uting. Den ryddige måten å gjøre det på er selvsagt å overføre penger til Rune Fardal, og så betale regningene. Dette er noe av det samme rotet som Fardal ble anklaget for i 2016. Det ser ikke ut til at han lærte av den dommen.

Nå er i og for seg ikke dette heller ulovlig, gitt at det blir regneskapsført på rett måte – men det er uheldig, og det ødelegger for sjansene til å motta støtteordninger som grasrotandelen. Det kreves mer av foreninger som får offentlig støtte enn av rent privat driftede foreninger.

At han mister grasrotandelen er således ikke urimelig, men heller det man må forvente gitt situasjonen.

Videre hevder Rune Fardal at bistand til foreldre blir gitt av Rune Fardal, mens intervjuer blir foretatt av Familiekanalen. Dette viser i beste fall en uheldig rolleblanding. Videre er det verdt å merke seg at Familiekanalen ble registrert som følge av kritikk om at han tok betalt for tjenester, uten å ha et registrert foretak å fakturere fra. Her tilpasser han seg kritikken som kommer fra tilsynet, uten å huske hva han har sagt tidligere.

Summa summarum er jeg ikke overrasket over utfallet. Det var gitt fra første dag at Fardal ikke hadde rett på grasrotandelen, og at han i etterkant har prøvd å tilpasse seg regelverket, men ikke greid det finner jeg heller ikke overraskende. Når han ikke lærte av 45 dagers ubetinget fengsel i 2016, er det neppe overraskende at han ikke får det til denne gangen heller. For det er identiske forhold: økonomisk rot mellom ulike juridiske personer.

Rune Fardal hevder også å ha sendt regneskapet til Skatteetaten, og at de ikke har noe å utsette på de. Nå er jo problemet at et regneskap i seg selv bare er tall. Spørsmålet er om tallene stemmer. Om de ikke stemmer, er regneskapet verdiløst. Forrige gang fikk han sin kone idømt femten dager betinget fengsel. At hun tør sitte i styret i Familiekanalen forstår jeg ikke.

Alt i alt bekrefter dette svært mye av det folk har kritisert Fardal for: en total sammenblanding av foreningens og egen økonomi, og at han har brukt donasjoner til å dekke privatøkonomiske utlegg.

Det er også verdt å nevne at donasjoner via Vipps går til Fardals private telefonnummer. Det ryddige hadde selvsagt vært å registrere foreningen i Vipps – men da måtte han betalt gebyr… det vil han vel ikke?

I sin siste video klager han også over at Willoch/Bore har tatt utleggspant i huset hans, til tross for at konen har særeie. Det er godt mulig Rune Fardal og konen har særeie – seg imellom. Men så lenge en slik avtale ikke er tinglyst, forplikter den ikke kreditorer. Om den var tinglyst, er det korrekt at kreditorer ikke kunne gått etter konens eiendeler for å dekke krav mot Rune Fardal – men så lenge dette ikke er tinglyst kan de det. Konen må eventuelt kreve dette erstattet fra Rune Fardal i ettertid. Jeg har en viss forståelse for at hun reagerer med å søke separasjon når det for andre gang på få år varsles tvangssalg av deres felles bolig, på grunn av Rune Fardals oppførsel.

Men som vanlig skylder han på nettroll. Det er Ken Joar Olsen, og andre sin feil at det har gått slik. Det er det ikke. Det er Rune Fardal som har fallt for eget grep.

Han kan lure seg selv, men ikke la han lure deg også.

J’Accuse…!

Det er mange i kretsen rundt Marius Reikerås og Rune Fardal som har egne erfaringer med barnevern og offentlige myndigheter. Jeg har tatt en nærmere kikk på en av dem.

Mannen det er snakk om har 10 barn, med sin nå forhenværende kone. Han er dømt for drapstrusler m.m. mot henne, og dette har pågått mens de bodde sammen. Han har tvunget henne til å skrive under på partsinnlegg til retten, som han har forfattet – og er dømt for dette. Straffen ble 8 måneders fengsel.

Domsslutningen
Domsslutningen

Retten bemerker at personen det her er snakk om har styrt familien på brutalt vis. Han har utestengt egne barn fra deres felles hjem. Han forbydde resten av familien å ha kontakt. Han overvåket det som skjedde i hjemmet.

Fra dommen

Ifølge to uavhengige vitner nekter vedkommende sine egne barn betaling for jobb de gjorde for andre. Det førte til at andre, anstendige, mennesker valgte å ikke ha de i arbeid. Dette gjaldt selv myndige barn:

Fra vitneavhør

Det hele kuliminerte med en barnefordelingssak, der personen prøvde å få omsorg over barna. Som følge av dette, kom vedkommende med et forslag til forliksavtale, som med all tydelighet illustrerer at han ikke var i stand til å se annet enn egne behov:

Domsslutningen
Forslag til forlik i barnefordelingssaken, forfattet av vedkommende som er omtalt her.

Dette er en svært ensidig avtale, som ikke akkurat legger til rette for et godt samarbeidsklima foreldrene imellom. Spesielt ikke når man tar med trusselnivået fra vedkommande, mot sin ekskone:

Fra avhør med eks-konen
Fra dommen mot vedkommende.

Barnevernet var også inne i sakskomplekset – på grunn av vedkommende. Etter at eks-konen flyttet ut fikk hun beholde omsorgen for barna – fordi de var utenfor vedkommendes innflytelse. Det var altså han – egenhendig – som var skyld i barnevernets involvering, med sin oppførsel og sitt handlemønster.

Det tegner et bilde av en manipulerende, kynisk, person som ikke evner å se annet enn egne behov og egne meninger. I slike tilfeller har de rundt krav på beskyttelse fra vedkommende!

Vedkommende har også hatt andre feider med det offentlige, bl.a. en sak om brudd på hundeloven, hvor han klaget til EMD over at han ikke fikk være fysisk til stede i rettssaken – til tross for at han ble avhentet til den.

Dette fremstår ikke som en person som kjemper for sine menneskeretter. Det fremstår som en person som fratar sine barn og tidligere ektefeller deres menneskeretter. Om staten ikke grep inn, ville staten vært skyldig i brudd på menneskerettene: det å beskytte den personlige friheten til ekskone og barn.

Rune Fardal hevder å ‘specialize in psychology’. Til tross for dette greier han altså ikke å oppdage åpenbare overgrep i egen følgerskare. Om Rune Fardal mente alvor med sitt engasjement mot psykopater og psykisk vold, burde han først rydde i egne rekker!

En kort kommentar om Lobben v. Norway i storkammeret

Forfatteren er advokat med mangeårig erfaring fra barnevernsaker, som også er tilknyttet universitetesmiljøene som sensor i bl.a. barnerett

Dette er et kort notat om hva saken dreier seg om, hva den innebærer og hva den definitivt ikke innebærer.

Saken handler om flere forhold, men i hovedsak er spørsmålet om en omsorgsovertakelse og senere adopsjon krenket menneskerettighetene til mor i saken (Trude Lobben) og hennes barn.

I dommens premiss 146 i.f. kommer dette frem:

146. In their request for referral to the Grand Chamber, the applicants sought to expand their complaints to encompass also the above proceedings from 2008 to 2010. These grievances did not, however, form part of their application as it was declared admissible by the Chamber. They were in any event filed for the first time before the Grand Chamber more than six months after the last domestic decisions taken in the proceedings in question and, as mentioned above (see paragraph 145), without domestic remedies having been exhausted in the most recent of these.

147. Consequently, the Court does not have jurisdiction to review the compatibility with Article 8 of the Convention of the proceedings, including those relating to the restrictions on contact rights, that predated or ended with the High Court’s judgment of 22 April 2010 (see paragraph 76 above).

Dette betyr at EMD ikke behandler spørsmålet om plasseringen i fosterhjem var i strid med med EMK. Derimot sier EMD at disse forholdene til en viss grad kan og skal tas hensyn til i spørsmålet om adopsjonen innebar et brudd på menneskerettighetene, dvs at hendelsene frem til omsorgsovertakelsen teller som kontekst, men behandles ikke som eget rettslig spørsmål.

Spørsmålet som som domstolen tok stilling til var hvorvidt adopsjonsvedtaket var et brudd på EMK, og om staten har gjort nok for å forsøke tilbakeføring av barnet til mor før beslutning om adopsjon ble tatt.

Domstolen har lagt vekt på flere forhold. I hovedsak vektlegges at omsorgsovertakelser og andre inngripende tiltak skal ses på som midlertidige. Domstolen kommer med kritikk mot Norge for å ikke i tilstrekkelig grad legge til rette for kontakt mellom mor og barn, slik at tilknytningen blir svekket. Og dermed legges grunnen for et senere adopsjonsvedtak, som muligens ellers ikke ville blitt gjennomført. Kritikken kommer tydelig frem i premiss 221:

The High Court stated that contact sessions could thus serve as a means of maintaining contact between the mother and son, so that he would be familiar with his roots. The purpose was not to establish a relationship with a view to the child’s future return to the care of his biological mother (ibid.). As regards the implementation of the contact arrangements, the Court also notes that these had not been particularly conducive to letting the first applicant freely bond with X, for example with regard to where the sessions had been held and who had been present. Although the contact sessions had often not worked well, it appears that little was done to try out alternative arrangements for implementing contact. In short, the Court considers that the sparse contact that had taken place between the applicants since X was taken into foster care had provided limited evidence from which to draw clear conclusions with respect to the first applicant’s caring skills.

Konklusjonen kommer i premiss 225-226:

Against this background, taking particular account of the limited evidence that could be drawn from the contact sessions that had been implemented (see paragraph 221 above), in conjunction with the failure – notwithstanding the first applicant’s new family situation – to order a fresh expert examination into her capacity to provide proper care and the central importance of this factor in the City Court’s assessment (see paragraphs 222-3 above) and also of the lack of reasoning with regard to X’s continued vulnerability (see paragraph 224 above), the Court does not consider that the decision-making process leading to the impugned decision of 22 February 2012 was conducted so as to ensure that all views and interests of the applicants were duly taken into account. It is thus not satisfied that the said procedure was accompanied by safeguards that were commensurate with the gravity of the interference and the seriousness of the interests at stake.
226. In the light of the above factors, the Court concludes that there has been a violation of Article 8 of the Convention in respect of both applicants.

Altså: Adopsjon i seg selv er ikke sagt å være konvensjonsstridig. Det som sies er at de nasjonale domstoler og beslutningsorganer ikke i tilstrekkelig grad har jobbet aktivt for å se om en tilbakeføring var mulig. Dermed er grunnlaget for adopsjonen for dårlig – adopsjon er et permanent tiltak og det må derfor være en betryggende prosess i forkant med tanke på at adopsjon er riktig tiltak.

I denne saken var prosessen ikke tilfredsstillende.

Dommen er altså klar på at barneverntjenesten skal, hvor mulig, aktivt arbeide for å opprettholde kontakt mellom foreldre og barn, i lys av at tiltak etter barnevernlovgivningen i hovedsak skal være midlertidige.

Så er spørsmålet hva dommen utover dette innebærer. I en del miljøer hevdes det at dommen betyr at adopsjonen er ugyldig, at barnet nå skal tilbakeføres, o.s.v.

Dette er ikke riktig.

For det første er EMD ikke en ankedomstol. Det betyr at en avgjørelse i EMD ikke omgjør tidligere rettsavgjørelser. Dette følger direkte av statuttene til domstolen. Altså vil tidligere nasjonale rettsavgjørelser bli stående, selv om EMD kommer frem til at EMK er brutt.

EMD sin kompetanse er å konstatere konvensjonsbrudd. Det er nasjonalstaten selv om må avgjøre hva slags virkning dommen skal ha i forhold til tidligere rettsavgjørelser i nasjonalt rettsapparat. Dette er et poeng som en del miljøer synes å overse.

I avgjørelsen fra EMD går det også frem hva dommen går ut på. Det siteres fra domsslutningen, etter premiss 235 (med mine kommentarer til hvert punkt):

1. Dismisses, by fifteen votes to two, the Government’s preliminary objection;»

Norge fikk ikke medhold i at det ikke var brudd på EMK.

2. Holds, by thirteen votes to four, that there has been a violation of Article 8 of the Convention in respect of both applicants;

Domstolen konstaterer brudd på EMK art 8, retten til familieliv. Dette betyr imidlertid ikke at adopsjonen kan eller skal omgjøres, kun at det er konstatert et brudd på EMK art 8.

3. Holds, by sixteen votes to one, that the finding of a violation constitutes in itself sufficient just satisfaction for the non-pecuniary damage sustained by the second applicant;

Domstolen sier at konstateringen av brudd på EMK art 8 er tilstrekkelig reparasjon for «the second applicant» som er sønnen. Dermed skal ikke mer foretas i forhold til barnet. Dette er et viktig punkt, fordi det betyr at barnet i saken har fått sin reparasjon ved konstateringen av brudd på EMK. En omgjøring av adopsjonssaken er altså ikke nevnt i det hele tatt. EMD tar i det hele tatt ikke stilling til om adopsjonen kan eller skal omgjøres, noe som selvsagt følger av at EMD ikke er en ankedomstol med myndighet til å sette til side nasjonale domstoler.

4. Holds, by thirteen votes to four,
(a) that the respondent State is to pay the first applicant, within three months from the date on which the judgment becomes final in accordance with Article 44 § 2 of the Convention, the following amounts, to be converted into Norwegian kroner (NOK) at the rate applicable at the date of settlement:
(i) EUR 25,000 (twenty-five thousand euros), plus any tax that may be chargeable, in respect of non-pecuniary damage;
(ii) EUR 9,350 (nine thousand three hundred and fifty euros), plus any tax that may be chargeable, in respect of costs and expenses;
(b) that from the expiry of the above-mentioned three months until settlement simple interest shall be payable on the above amounts at a rate equal to the marginal lending rate of the European Central Bank during the default period plus three percentage points;

Dette er avgjørelsen som sier at Trude Lobben skal ha en erstatning for bruddene på EMK art 8. EMD har en visse myndighet til å pålegge nasjonalstaten et erstatningsansvar. Dette følger av statuttene. Dette er noe annet enn overprøving av nasjonale domstoler. Poenget her er at erstatningen er utmålt ut fra et konstatert brudd på EMK art 8. Det gis ingen rettigheter ut over kravet på erstatning.

5. Dismisses, unanimously, the remainder of the first applicant’s claim for just satisfaction.

Øvrige krav som ble fremsatt av Trude Lobben ble med dette avvist. Det er verdt å merke seg at kravene fra Trude Lobben (premiss 142-143 og 161-168) ikke inneholder et krav om omgjøring av adopsjonsvedtaket, kun krav om å få konstatert brudd på EMK. Påstandene fra diverse miljøer om at barnet kan kreves tilbakeført på grunnlag av dommen I EMD er også på denne bakgrunn fullstendig grunnløse.

Det må føyes til at å oppheve adopsjonen krever et nasjonalt vedtak. EMD har ikke slik myndighet. I så fall må sak om gjenåpning av adopsjonsvedtaket initieres i norsk rettsvesen. En slik sak har neppe mulighet for å vinne frem: Barnet har bodd så og si hele sitt liv (over ti år) hos fosterforeldrene, som senere ble adopsjonsforeldrene. Å omgjøre adopsjonen nå vil innebære et klart brudd på EMK i forhold til barnet. Konvensjonene som styrer dette, EMK og BK, er til hinder for dette. En kan ikke sette «the best interests of the child» til side for å tilbakeføre barnet til mor, selv om EMD har konstatert et brudd på EMK art 8 i forbindelse med adopsjonssaken. En kan altså ikke reparere ett brudd på EMK med et nytt brudd.

De som forfekter at EMD sin avgjørelse fører til at barnet nå skal tilbakeføres har misforstått EMD sin myndighet, hva dommen går ut på, og hva som er barnets beste i menneskerettskonvensjonene.

Det dommen i EMD sier er at de nasjonale tjenestene må tilrettelegge for tilstrekkelig kontakt mellom foreldre og barn, med tanke på at omsorgsovertakelse i hovedsak skal være midlertidig. Dommen gir ikke grunnlag for noe mer mtp å endre på eller omgjøre adospjonssaken.

Barnet i saken må forbli hos sine (adoptiv)foreldre!

Dobbeltmoral. Dobbelt så bra?

Rune Fardal har lenge tatt til orde for at barn må ha partsrettigheter, og at barn må bli hørt. Han har tatt til orde for at barnevernet må legge mer vekt på barns mening. Og han har tatt til orde for ytringsfrihet.

Det er verdt å sitere formålsparagrafen i Familiekanalen, foreningen han er leder for:

Foreningen har til formål å informere og øke forståelsen for menneskeretter i vår region. Region er definert som Vestlandet.

Ytringsfrihet er en del av menneskerettene, både i FN og EMKs utgave.

Men enkelte grupper skal ikke ha ytringsfrihet, ifølge Rune Fardal. Spesielt ikke de som er uenige med han.

Fra facebooksiden til Rune Fardal.

Greta Thunberg er en slik person. Hun skal latterliggjøres for sine ytringer, og trues med at barnevernet burde gripe inn.

Det å bruke psykiatri og barnevern mot dissidenter er noe vi forbinder med Soviet, og andre totalitære regimer. Det er ikke en tradisjon vi bør importere.

At Rune Fardal ikke greier å komme med saklig argumentasjon, men gang på gang ender opp med grove personangrep, og attpåtil roper på barnevernsetaten bør være en vekker. Rune Fardal jobber ikke for menneskerettigheter. Rune Fardal jobber for sitt ego.

Rune Fardal og Familiekanalen mister grasrotandelen

Rune Fardal og Familiekanalen har samlet inn penger via grasrotandelen til Norsk Tipping. Så langt har han fått inn rett i underkant av 35000,- så det er åpenbart en spilleglad gjeng.

Innsamlede midler så langt

Men det ser ut til å være slutt på dette, etter tips til Lotteritilsynet, blandt annet fra undertegnede.

Det er varslet at Familiekanalen vil slettes fra grasrotandelen, og således vil de opptjente midlene gå tilbake til Norsk Tipping. Fardal vil ikke få de i overkant av 30000,- utbetalt.

Det bør han gjerne være glad for, for om ettersynet hadde kommet senere hadde han risikert krav om tilbakebetaling av midlene.

Grunnlaget for slettingen later til å være at Familiekanalen ikke tilfredsstiller de kriteriene som er oppstilt i forskriften, nærmere bestemt at Rune Fardal ved Familiekanalen har virksomhet utover det rent lokale eller regionale, ved at Familiekanalen søker å dekke hele Norge, og til dels saker utenfor Norge.

Ifølgje forskrifta § 3 tredje ledd kan ikkje organisasjonar som har  aktivitet utover det lokale eller regionale delta i ordninga. Det går fram av FAMILIEKANALEN sine vedtekter at formålet er «å informere om menneskeretter». Formålet skal oppnås gjennom intervju, samtalar, arrangere konferansar og nyheitsformidling. På organisasjonens Facebook side «Family Channel – Focus on Family & Human Rights in Norway» går det blant anna fram at organisasjonen har hatt aktivitet i form av intervju og samtaler i Oslo, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Oppland, Buskerud og Akershus. Namnet på Facebook sida «Focus on Family & Human Rights in Norway» vitnar også om at organisasjonen har som mål å dekke heile Noreg. På bakgrunn av dette er det vår vurdering at FAMILIEKANALEN har aktivitet utover det lokale og regionale og difor ikkje kan delta i Grasrotandelen, jf. forskrifta § 3 tredje ledd bokstav f.

Det viser også at det virker å kontakte offentlige tilsynsorgan om feil. For Familiekanalen oppfyller ikke kriteriene for å delta i ordningen.

Rune Fardal kaster stein i glasshus.

Rune Fardal kritiserer Aftenpostens artikkel om Ken Joar Olsen.

Kritikken fra Fardal er som vanlig hul og personfokusert. Han skriver:

Aftenposten kommer til å vokne opp til blåmandag når de forstår at de har latt seg bruke til å fremstille et så falskt bilde av dette #nettrollet. Ekstremt dårlig resesrch. Men i tråd med hvordan aftenposten brukes for å beskytte barnevernet. #trollet har en funksjon og det er å så splid. Men de aller fleste tar avstand fra hans angrep på barn og familier.

Dette er intet mindre enn et personangrep fra Fardal, uten substans. Legg merke til at Rune Fardal ikke skriver hva som er galt, eller hvorfor han kommer med kritikken. Bare at Aftenposten har gjort dårlig research.

Leser man artikkelen fremstår ikke dette som troverdig. Aftenposten tar for seg forhistorien til Olsen, og de ser ut til å ha satt seg relativt grundig inn i saken – og også lest sakens dokumenter.

Videre fremstår Ken Joar Olsen også som reflektert i saken, og om hvorfor de fortsetter saken i EMD, etter å ha fått barnet tilbake sier Olsen følgende:

– For oss er det utrolig viktig at det blir plassert et ansvar for hva som gikk galt i saken, også av preventive hensyn, sier Ken Olsen.

– Vi vil at denne saken skal være med på å forandre barnevernet. Det ville gi vår smerte en form for verdi og mening.

Olsen ser altså en verdi, i at saken kan få nytte for andre. Det er i motsetning til de uttalelsene f.eks. Lobben kom med i etterkant av sin sak; hun og Reikerås fokuserte kun på Lobben, og ikke endringene i rettsvesenet. Lobben hadde fokus på å få sønnen hjem, noe Reikerås er omtrent alene om å mene at er en naturlig følge av dommen.

Jeg heier på Ken Joar her. Han fremstår som reflektert og analytisk i sitt forhold til BV, og er åpen på at han har gjort feil. Det er sterkt, og det er modig.

Fardal levner jeg derimot ingen respekt i denne saken. Det er også verdt å minne om at Rune Fardal støtter Dennis Bowen, tilsynelatende fullstendig ukritisk. Bowen er dømt for vold mot sine egne barn.

Fardals status på Facebook

Rune Fardal søker støtte fra BUFDIR.

Rune Fardal anklager regelmessig andre for å være betalt av Barnevernet. Undertegnede, Ken Joar Olsen, Arbeid mot Rettferdighet, Forulempingstilsynet, også videre har blitt anklaget for dette på ulike tidspunkt.

Fardal anklager andre for å være betalte mindguards…
Kritikere er selvsagt betalt…

En vanlig konspirasjonsteori i miljøet er at staten finansierer opposisjon mot dem. Dette er utvilsomt samlende, og definerer staten som en fiende. Dette har ikke Rune Fardal dokumentert på noe som helst vis. Han har kun påstått det, uten fnugg av dokumentasjon.

Slik dokumentasjon finnes selvsagt ikke, heller. Undertegnede har aldri fått statlig støtte, utover studielån (som er betalt tilbake).  Og studiestøtten var ikke på et fagområde som var relevant for Barnevernet.

Fardal, derimot, har spurt BUFDIR om hvilke støtteordninger de har. Han ønsker altså å bli betalt av direktoratet som er ansvarlig for den statlige biten av Barnevernet, som blant annet har ansvar for adopsjonssaker, fosterhjem også videre.

Og ja, vi kan dokumentere det. Les selv!

Gang på gang har Fardal kommet med svært grove angrep på Mari Trommald, som er direktør for dette direktoratet, og anklaget henne for grov uforstand.

Like fult ser Rune Fardal seg tjent med å søke støtte derfra. Så still deg spørsmålet: hjelper Rune Fardal folk,eller er han ute etter å sikre seg selv? Han tar betalt for intervjuer, uten å fortelle sine seere om det. Han støtter fedre som er dømt for grov vold mot sine barn.

Hvilken troverdighet har Rune Fardal?