Marius Reikerås skriver til CoE. Det han skriver er ikke alltid sammenhengende eller relevant. En oversikt over det mest relevante finnes her, på CoE sin oversiktsside for Lobben-saken.
CoE, Council Of Europe eller Europarådet på norsk, har som rolle å følge opp dommer fra EMD. Den konkrete oppfølgingen skjer av ministerkomiteen, som er sammensatt av utenriksministrene i medlemslandene. Det er byråkratiet som støtter denne kommisjonen som nå ber Reikerås slutte å plage dem.
Under Group Documents ser vi et lite utvalg av det han skriver. Følger man ham på Facebook, vil man se flere innlegg der han hevder å ha skrevet til CoE i sakens anledning.
Men som med så mange andre, så gidder ikke CoE lese gjennom alt mulig. I mai 2020 ga de beskjed om at han ikke kunne påregne svar, eller at urelaterte dokumenter blir publisert eller kommunisert til Norge.
I klartekst: det han skriver blir oppfattet som så urimelig og på siden av saken at CoE ikke ønsker å publisere det på sine nettsider.
De understreker også at CoE ikke har vor vane å inngå polemikker om EMD.
Dette minner veldig om det Reikerås har fått til svar fra omtrent alle andre offentlige etater han har vært i kontakt med – og det han har fått kritikk for fra utallige dommere. Han bommer på saken, og trekker inn irrelevant svada. Det fører ofte til rettstap for klientene.
Her hjemme har Justisdepartementet for lengst sluttet å svare Marius Reikerås. Klienter har opplevd å få søksmål avvist fordi Marius Reikerås ikke forholder seg til frister.
Og nå viser det seg, selvsagt, at CoE ikke lytter spesielt til Reikerås, men gjør seg opp en selvstendig mening. Sannsynligvis gjør staten en bedre jobb for å opplyse saken – også for Lobben sin del – enn det Marius Reikerås greier.
Marius Reikerås er en vandrende katastrofe, og er en fare for rettssikkerheten til de som engasjerer ham. Gå gjerne til sak mot Norge, men benytt advokater som er skikket til oppgaven, ikke vinkelskrivere.
Lobben vant ikke frem i EMD på grunn av Reikerås, men på tross av Reikerås. Og resultatet er ikke det hun ble forespeilet; at hun får omsorgen tilbake. Resultatet er at hun fikk en økonomisk kompensasjon, og innrømmelsen av at det var galt av staten.
Ad hominem? 