Konspirasjonsteorier hos Rune Fardal & co.

Pedofile i barnevernet?

Den siste tiden har jeg observert en dreining i mer ekstremistisk og konspiratorisk retning i deler av barnevernshatermiljøene. Der motstanden tidligere var isolert til motstand mot barnevernets opptreden, har det nå fått mer preg av altomfattende konspirasjonsteorier. Et eksempel på det er Dennis Bowen:

Det er skummelt å forstå hva barnevernet egentlig dreier seg om. At det er sysselsetting, i vesentlig grad av ellers unyttige akademikere. I tillegg er det et et verktøy for undertrykkelse.

Her argumenteres det for at barnevernet har som formål å undertrykke borgerne, og sysselsette unyttige akademikere. Det er en markant utglidning fra tidligere kritikk fra miljøet, som stortsett har gått på manglende kompetanse og (til dels grove) feilvurderinger fra barnevernets side. Det gjør at påstandene får stadig større preg av å være altomfattende konspirasjonsteorier, der eliten utnytter de vanlige borgerne.

Det trekkes også inn beskyldninger om pedofili, elitisme og diverse mer eller mindre hemmelige organisasjoner. Eller som Øyvind Aarsnes uttrykker det:

[E]r du medlem i Erna Solbergs venner eller? Eller er du medlem i Rotary ? Mange barn å hente i disse pedomiljøene som mange har gjennomskuet og lett kan bevise. Penger penger penger penger penger.

Dennis Bowen er også en som liker å trekke frem Rotary og frimurere, og ser sin barnevernssak i sammenheng avsløringer om pedofili i Norge, og andre steder i verden. Sammenhengen blir i veldig liten grad diskutert, utover at påstanden fremsettes.

Barnevernet handler altså om penger, og det er støttet fra toppen i samfunnet med det som formål. Nå har det jo for all del kommet en del kritikk mot kommersialiseringen av barnevernet, og f.eks. dagbladet har hatt mange gode saker om dette i den senere tiden, men kritikken som kommer frem i de lyssky miljøene går hakket lengre. De ser på barnevernet som en kunstig industri med formål å frata folk barn for å skaffe penger.

En pekefinger…

I rettssaken mot Per Einar Guthus så vi noe lignende. Guthus er ekstremt fokusert på symboler, og er overbevist om at en navngitt advokat er pedofil. Grunnen?

Under denne tekst ligger et bilde av en hånd til en tilsynelatende voksen person, hvor en tilsynelatende barnehånd holder tak i langfingeren. Det er dette Per Einar Guthus mener indikerer at [advokaten] tilsynegir at han har pedofile tendenser mv. slik han skriver om i de sitatene som er medtatt i tiltalebeslutningen. Per Einar Guthus har forklart at langfingeren er et klassisk penissymbol og at Dag Inge Uro ved å ha dette fotografi på sin hjemmeside symboliserer at han er tiltrukket av guttebarn.

En del av dette er nok importert fra Over There, og føler i et mønster vi kjenner igjen bl.a. fra den s.k. Pizzagate-saken, som hadde mange av de samme overtonene; fortolkning av symboler, påstander om pedofili fra maktens tinder osv. I pizzagatte var som kjent symbolikken ekstremt viktig, og grunnlaget for saken var ekstreme overfortolkninger av enkeltord, setninger og bilder.

Dette går også igjen i kommentarer på Rune Fardals facebookvegg, der personer skriver ting som:

Toresen dekker pedofile som i Tyrkia saken , og stjeler barn ulovlig til pedofile fosterhjem , så også i sak til mine døtre. Men min sak skal han av på.

Altså påstander om at en konkret person aktivt og med vitende vilje stjeler barn til fordel for utvalgte pedofile. Det faller på sin egen urimelighet. Vel har overgrep fra fosterforeldre skjedd, men det er ingenting som tyder på at det er en planlagt, villet, aktivitet fra barnevernets side. Slike kommentarer vil også fort være injurierende.

For å igjen bruke Per Einar Guthus som eksmepel, ser man dette i reaksjonen hans på dommen. Han forstår ikke hvorfor han er dømt for å ha, ifølge ham selv, eksponert et kriminellt og pedofilt nettverk.

Jeg varslet ikke om overgrepsnettverket i Vestfold uten at jeg forstod jeg ville møte stor motstand, og det var fare for at jeg selv ville bli rammet. Jeg har gjort det, fordi de stjeler andres barn…

Som vist over er bevisene manglende. Når Guthus ble presset på det i rettssaken, var beviset et bilde av en barnehånd som holdt rundt en finger! Guthus tolker derimot dommen som et tegn på at systemet er redd for avsløringene, og vil bringe han til taushet. Alt som skjer, blir tolket inn i det eksisterende verdensbildet.

#pedosverting

Et lignende verdensbilde ser en også hos Elin Gregusson, som i en tweet skriver følgende:

Operasjon #Infinity, fra Drammen. «Vår lille hemmelighet», mellom en advokat og en sykehuslege. Noen som fortsatt innbiller seg at ikke norsk #barnevern er en sentral del av dette ondskapsfulle og beksvarte miljøet?

Her sier Gregusson at BV er villet og sentral del av miljøet. Det er implisert at formålet med BV er å ta unger, for å tilfredsstille pedofile.

Dette halter av så mange årsaker. Og problemet er ikke at enkeltpersoner sier merkelige ting. Problemet er at det er en aksept for dette i barnevernshatermiljøet. Gregussons oppførsel er også dokumentert i omfattende grad av Næss.

Det er også et voldsomt fokus på pedofili og overgrep i miljøet. Selvsagt er det forferdelige handlinger, og jeg kan godt forstå harme mot overgripere. Men det er altså ingenting som tyder på at barnevernet har det å forsyne pedofile med barn som agenda.

Tore B. Krudtaa er også en perifer del av dette miljøet. Han deltar ikke aktivt, men dukker opp nå og da, spesielt i personfokuserte debatter om en viss havforsker. Tore B. Krudtaa kan man lese mer om for eksempel i «Pedosverterne» av Bergh.

Hvor mange er de?

Rune Fardal hevder å tale på vegne av Folket. I videoer ber han om at de hundretusener som støtter saken forener krefter.

Det er neppe tilfellet. I kommentarfeltene ser vi et hundretalls ulike personer som er aktive, svært mange av de deltar i liten grad i debatten. De kommer med standardinnlegg om overgrep fra staten, som varierer lite fra gang til gang.

På ting som krever mindre innsats enn å skrive kommentarer ser vi en oppslutning på et par tusen. Det er selvsagt en merkbar mengde folk, og man skal absolutt ta alvorlig at så mange opplever at barnevernet utfører overgrep, men samtidig er det ganske langt ifra en majoritet i befolkningen – og det er ganske langt unna de hundretusener enkelte drømmer om.

På en nylig demonstrasjon i Porsgrunn var det etter alt å dømme under tyve personer som dukket opp, til tross for at både Rune Fardal og Kristen Koallisjon Norge promoterte arrengementet tungt. Det er betryggende å se at såpass få vil assosiere seg med disse ekstreme miljøene.

Dette er også klassisk. Man tror man har større oppslutning enn man har, og hevder å representere en taus majoritet. Det bør fremstå som åpenbart at det ikke er tilfellet.

Skjulte agendaer

Den sterke troen på skjulte agendaer ser man også i en del i kretsen rundt Rune Fardal, og Rune Fardal selv. Det kan nevnes som eksempel denne tråden hos Irene Hov, en kjent figur i dette miljøet.

Ragnhild Pettersen deltar i dag i heksejakten mot oss som kritiserer barnevernet. Hun deltar i jakten på både Rune Fardal og meg, og samarbeider med psykolog Jannike Willoch og hennes advokat i søksmålene. En psykolog som altså vil ha tilbake sin troverdighet når hun nå begynner å jobbe som sakkyndig i barnesaker igjen.

Her påstås det at undertegnede, med fleres, kritikk av Rune Fardal og innsatsen hans må ses i sammenhenge med andre tidligere handlinger, utført av en navngitt person. At hun tilfeldigvis har hjulpet Ken Joar Olsen i hans sak gjør det vistnok ekstra alvorlig.

Rune Fardal stør støttende til:

Du har helt rett Irene Hov men det er værre en du beskriver. Ragnhild Pettersen driver et spill der hun skriver rundt til fagfolk og andre og advarer mot sentrale folk blant bv-kritikere. Samtidig har hun latt Olsen tro han er en guru blant bv-kritikere. Det er derfor han nå brenner alle broer til alle de som har støttet ham. Han tror han har støtte fra «fagfolk» og ikke trenger noen lenger. Pettersen bruker han som en rambukk mot alle barneverns kritikere. Men hun har forregnet seg. Flere psykologer har informert meg om hva hun driver med. Pettersen kommer til å bli fratatt sin bevilgning snart når det vi nå sitter på kommer ut.

Til dette er det jo bare å bemerke at det er særdeles underlig at Fardal valgte å ta en telefon med bekymring for Ken Joar Olsens egenskaper som foreldre til Pettersen, gitt at han oppfatter henne som del av spillet.

Videre har, så vidt jeg har sett, ikke Olsen påberopt seg støtte fra fagpersoner, utover i sin egen sak – der han rettmessig påpekte at Pettersen støttet ham. Jeg har ikke sett noen generell støtte til Olsen sine meninger fra Pettersen, så dette fremstår som en stråmann Rune Fardal konstruerer.

Videre er det merkverdig at Rune Fardal ikke publiserer, om han har så mye informasjon.

Men det er et mønster vi har sett tidligere. Fardal hevder å kunne dokumentere ditt og datt, og at det vil bli et gjennombrudd i kampen mot barnevernet. Så langt har Fardals dokumentasjon begrenset seg til å enten lese høyt fra tekster, uten en klar kildereferanse, noe som vanskelig lar seg etterprøve, og det å filme en to timer lang fortelling fra en part i en sak.

At foreldre som lar seg intervjue av Fardal har en oppfatning av at de er utsatt for et overgrep er neppe sjokkerende. Men det er ikke dokumentasjon. Dokumentasjonen er de feilaktige dommene miljøet påstår eksisterer, eller de feilaktige rapportene. Så langt har jeg ikke sett en eneste av de dukke opp fra miljøet.

De rapportene og dommene jeg har sett, i saker som gjelder folk i miljøet, går stortsett i motsatt retning. De fremstår som kloke og nyanserte, og inneholder saklig kritikk.

Dette tegner et bilde av et miljø som konsentrerer seg om å skape fiendebilder, for å opprettholde den interne samlingen. Ken Joar Olsen har gjort opprør mot dette, og sagt at diskusjonen må være faktabasert. Det har åpenbart ikke Fardal hatt sansen for.

Man ser også denne trangen til konspirasjonstenkning i denne filmen fra Rune Fardal, der han forsøker å forklare min – og Ken Joar Olsens handlemåte med barnevernsinteresser og pengesterke bakmenn. Han aksepterer ikke at han kan ha gjort kritikkverdige ting, og Fardal forholder seg ikke til kritikken. Han finner på bortforklaringer for hvorfor noen kan komme med slik kritikk.

Alt er rett

Et annet trekk ved disse miljøene er at selv aparte meninger ikke blir kritisert; alt går an, og ingenting er galt, så lenge man er kritisk. Som et eksempel kan man dra fram dette innlegget:

Vedkommende er anonymisert av hensyn til seg selv. Dette er ikke en enkeltepisode. Gjentatte ganger forklarer vedkommende at hjelpepleiere er de eneste som er autorisert til å hjelpe folk i en rekke spesifikke situasjoner. Heldigvis har ikke vedkommende autorisasjon lenger.

For ordens skyld: hjelpepleier har ingen spesielle kvalifikasjoner etter endt utdanning; de er generalister, og det er en yrkesrettet utdanning. De gjør en viktig jobb, men det er altså ikke hjelpepleiere som avgjør ting generelt.

Men ingen i miljøet konfronterer vedkommende med denne opplagte virkelighetsbristen. Tvert imot; de støtter og heier.

Det er et sikkert kjennetegn på at det ikke handler om saklig kritikk. Om miljøet var opptatt av saklig kritikk, ville de hatt en konstruktiv intern debatt om hvordan de skal nå frem. Den forekommer ikke. Tvert imot blir kritikk møtt med grove personangrep og brønnpissing:

Dette er et eksempel på brønnpissing. Man forsøker å forgifte kilden til det man misliker, slik at folk ikke vil assosiere seg med det.

Elitisme, og forkledd antielitisme

Generelt er dette trekk en kjenner igjen fra samfunnet ellers. Antielitismen som politisk bevegelse har havnet i nyhetsbildet, med bl.a. de gule vestene i Frankrike. Mange som står for denne retningen i barnevernshatermiljøet i Norge lar seg også avbilde i gule vester på facebook, og tar gjerne de gule vestene til inntekt for sin kamp.

Samtidig forsøker de som oppfatter seg selv som lederskikkelser, f.eks. Rune Fardal og Marius Reikerås, å opptre som det de oppfatter som elite. De reiser, Fardal ikler seg hvit frakk, Reikerås skriver svulstige brev med krav også videre. Dette er en imitering av kunnskap og faglighet.

Dette fører også til at de som har denne verdensanskuelsen føler at de ikke blir hørt av offentlige myndigheter – for spørsmålene de stiller gir ikke mening for noen som ikke er innvidd i konspirasjonsteorien.

Samtidig er dette med på å dehumanisere de som jobber i barnevernet, og jeg vil ikke bli forundret om vi ser mer vold mot barnevernsansatte, som følge av dette, de nærmeste årene.

Skal aktivismen mot barnevernet bli tatt på alvor, må de seriøse aktørene ta et oppgjør med denne konspirasjonstenkningen. Det er kanskje komfortabelt å føle at man har gjennomskuet et system, men man blir ikke tatt spesielt alvorlig utenfor sin egen boble når man har så ekstreme, unyanserte og ufundamenterte påstander.