Reikerås blander seg inn i Lobbensaken.

Så har Reikerås sendt brev til EMD, der han ber om at EMD vurderer en påstått ærekrenkelse over Lobben.

Vi skal la ligge hvorvidt Reikerås har lov til å opptre som prosessfullmektig for Lobben – ting kan tyde på at han ikke kan det, gitt at han ble byttet ut med en fransk advokat for storkammeret. Det ser ikke ut til at Reikerås lar seg affiser

Reikerås skriver dette:

Regjeringsadvokat,Fredrik Sejersted, ærekrenket Trudy Lobben og hennes familie på det sterkeste, da han, den 17 oktober i fjor, sto foran 20 dommere i storkammeret i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, og løy om at sønnen hennes var i livsfare.

Det er overhodet ikke greit at Regjerinsgadvokaten, på vegne av regjeringen, lyver til Europas øverst domstol, og det for åpen scene.

Og verre blir det selvsagt, når løgnen krenker familien Lobben på det aller groveste.

I dag har jeg tilskrevet Den Europeiske Menneskerettsdomstolen om nettopp dette, og bedt EMD se på muligheten for å utvide påstanden om krenkelser av EMK Artikkel 8, også til å gjelde ærekrenkelser mot Trude og hennes familie.

Jeg vet ikke om det lar seg gjøre, men det frembringer i alle fall et svar fra EMD også på dette spørsmålet.

En helt annen ting, er om dagens regjering kan leve med en regjeringsadvokat som krenker norske borgere på den måten han gjorde overfor storkammeret i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.

Reikerås hevder altså at regjeringsadvokaten løy når han påstod at sønnen til Lobben var i livsfare. La oss se litt nærmere på dette….

I vedtaket i fylkesnemnda fra 2009 (oversatt versjon) står det beskrevet sønnens tilstand når omsorgen ble overtatt:

The boy arrived at the emergency foster home on 17 october with little arm and leg movement and not making many sounds. He could not open his eyes beacuase they were red, swollen and full of pus. He was malnourished, pale and listless.

I avgjørelsen er Lobben sitt syn presentert. Hun bestrider ikke med ett ord guttens tilstand slik den var beskrevet!

Fylkesnemnda konkluderer slik:

When the child was taken into care, his development was significantly delayed and he was assessed as having been at great risk. […] The board thus agrees with the district court that the boy showed clear signs of mental and physical neglect

I lagmannsrettens dom fra 2010 er det sitert en uttalelse fra sykehuset Buskerud, som sier dette:

I rapport av 5. desember 2008 fra Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Buskerud er konklusjonen slik: B var et barn med en betydelig forsinket utvikling da han ble henvist til oss for vurdering og observasjon. I dag fungerer han som en vanlig 2 måneders gammel baby, og har i utgangspunktet muligheter for en god normal utvikling. Han har, ut i fra det ut. kan observere, vært et barn i stor risiko.

Retten siterer videre den sakkyndige sine uttalelser:

Jeg vurderer at det er grunnlag for å hevde at det var alvorlige mangler ved den omsorg barnet fikk hos mor, og også alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trengte etter sin alder og utvikling. As kognitive svikt, personlighetsmessige fungering og manglende mentaliseringsevne umuliggjør en normal samtale med henne om små barns fysiske og psykiske behov.

Det har vært rettslige prosesser der Lobben har vært bistått av advokat, det har vært ført titalls vitner og ulike rapporter. Det er ingen grunn til å betvile det som kommer frem i avgjørelsen. Og igjen: Lobben har ikke benektet beskrivelsen av barnet når det ble plassert i beredskapshjemme. Beskrivelsen er klar, barnet var i stor fare.

Når regjeringsadvokaten viser til dette, så er ikke det ærekrenkelser. Det er henvisning til det som ble bevist i rettsforhandlingene. Det kan altså regnes som sannhet: Det er i dette innlegget vist til vitneobservasjoner, uttale fra et sykheus og uttale fra et sakkyndig vitne. Det er mengder med bevis i sakene som ikke er sitert. Avgjørelsene er solide, og det er ikke tvil om barnets tilstand ved plasseringen i beredskapshjemmet. Ikke en gang Lobben selv har bestridt dette.

Videre er det verdt å legge merke til følgende, fra dommen:

I denne artikkelen og flere kommentarer ut over høsten 2011 fremsatte mor grove beskyldninger mot barnevernet og fosterforeldrene som hun i rette vedgår er usannheter. Mor vurderer ikke at offentlig eksponering og gjentatte rettsprosesser på sikt kan være belastende for [barnet].

Det eneste Reikerås oppnår med å skrive til EMD, er å minne EMD på grunnlaget for omsorgsovertakelsen – og dette grunnlaget er solid: Barnet var i stor fare, underernært, kunne ikke åpne øynene, o.s.v. Sånn sett ødelegger han saken for Lobben. For EMD tar ikke inn nye påstander i en sak på dette stadiet. Det ville være mildt sagt useriøst.

Det kan også reises mistanke om Reikerås i det hele tatt bryr seg om hva barnet ble utsatt for, på lik linje med Fardal sitt forsvar for Bowen…