Marius Reikerås ankeskriv for lagmannsretten.

Ankeskrivet til Marius Reikerås er en interessant sak.

For det første er det 91 sider. Han har tidligere blitt anklaget for unødig vidløftiggjøring av saker, og det er ikke utenkelig at skrivet nok vil kunne kvalifisere han til dette nok en gang.

Han gjentar stortsett mye av det han har sagt før, og slik sett er det uinteressant. Det er et par hovedpremisser:

  1. Konkursen var gal, og Reikerås var aldri konkurs.
  2. Bergen tingrett er inhabile i enhver sak som berører Reikerås.
  3. Han mottok aldri 50000,- fra Hafstad.
  4. Bevillingstapet var dobbeltstraff.
  5. Mangel på muntlige forhandlinger.
  6. Marius Reikerås mistet bevillingen på grunn av underslagspåstanden, som viste seg å være et justismord.

Hvilken relevans konkursen har for hvorvidt Reikerås praksis som vinkelskriver er ulovlig eller ikke fremstår som noe uklart. Det er ikke slik at et feilsteg gir rett til selvtekt.

Angående habiliteten så har Gulating lagmannsrett komt til at den er uproblematisk. Det er ikke veldig kontroversielt å si at en domstol ikke er inhabil bare fordi den har behandlet saker mot samme person før. Det foreligger det rettspraksis på, og Reikerås gjør ikke stort annet enn å påstå at domstolen er inhabil.

Det er forøvrig noe som går igjen i skrivet: Reikerås støtter sitt eget syn ved å sitere seg selv. Det er originalt. At Reikerås i e-poster til departementet m.m. har uttrykt støtte for Reikerås er neppe sjokkerende.

Når det gjelder de 50000,- det er påstått at han har mottatt fra Hafstad blir det imidlertid litt mer interessant. Som bevis bruker Reikerås det faktum at det er utbetalt 20640,- fra Marius Reikerås til DA:

Denne e-posten beviser selvsagt ikke at Reikerås ikke mottok 50000,-

Den beviser maksimalt at Hafstad ba Reikerås betale rettsgebyr. Beviset for hva Hafstad betalte ville være en kontoutskrift fra kontoen midlene kom inn på! Reikerås er jurist, og burde være kjent med dokumentasjonskravene for en transaksjon! Det er påfallende at Reikerås unnlater å legge frem slik kontoutskrift.

Videre er det jo litt påfallende at IBAN og SWIFT-nummere dras frem i en sak om betaling mellom to nordmenn. Dette er nummere som hovedsaklig brukes ved internasjonale betalinger. For betalinger mellom norske banker er det alminnelige ellevesifferede kontonummeret tilstrekkelig for å utføre betaling. Det kan være legitime grunner for dette, men det er påfallende.

Videre påstår Reikerås at han mistet bevillingen på samme grunnlag som underslagsdommen. Det er jo selvsagt galt. En vektig grunn til at han mistet bevillingen var den totale mangelen på bokføring i advokatfirmaet. Det har ingenting med underslaget å gjøre; det er enkelt og greit slik at foretak har en plikt til å ajourføre regneskapet regelmessig. Det kravet oppfylte ikke Reikerås.

Når det gjelder mangelen på muntlige forhandlinger er det enklest å vise til EMD’s dom mot Sagvolden, som man tør anta at Reikerås nok kjenner til.

I ankeskrivet drar han også fram Sagvolden-saken, og stiller spørsmålet om han er kvalifisert til å føre saker for EMD – men ikke de laveste domstoler i Norge. Til det kan man vel svare at nei, Marius Reikerås har ikke ført saker for EMD. Sagvolden-saken ble ikke ført av Reikerås. Den ble ført av Mørk og Danielsen. Og det har Reikerås visst siden 2015. Mer om dette kommer snart…

Så summa sumarum: Marius Reikerås forventer åpenbart at jurister ukritisk skal godta det han skriver, uten å foreta selvstendig kontroll av det.

Videre er det jo morsomt å registrere at Gulating skriver følgende i opphevelsen av dommen fra tingretten:

A har påanket dommen. Han har gjort gjeldende en rekke innvendinger til så vel lovanvendelse som saksbehandling. Lagmannsretten finner i hovedsak ikke grunnlag for å gå nærmere inn på anførslene.

Det var ikke dine protester som førte frem, Marius Reikerås. Det var det faktum at Gulating lagmannsrett er besatt av dyktige jurister.

2 tanker om “Marius Reikerås ankeskriv for lagmannsretten.”

  1. «Videre er det jo litt påfallende at IBAN og SWIFT-nummere dras frem i en sak om betaling mellom to nordmenn. Dette er nummere som hovedsaklig brukes ved internasjonale betalinger. For betalinger mellom norske banker er det alminnelige ellevesifferede kontonummeret tilstrekkelig for å utføre betaling. Det kan være legitime grunner for dette, men det er påfallende.»

    Dette finnes ikke påfallende i det hele tatt. Som man ser ut av e-postheader og -adresse skriver Hafstad fra Spania, slik at selv om det er snakk om «betaling mellom to nordmenn» er den ene nordmannen i Spania og den andre i Norge. I slike tilfeller er det ikke uvanlig å benytte seg av IBAN- og SWIFT-numre.

    Liker

Det er stengt for kommentarer.